I en V-helling mellom 2 jorder: Gravhaug. Uklart markert, unntatt i S-SV. Består av jord, grus og sand. Den uklare markeringen skyldes at store deler av området rundt haugen er utplanert, i Ø i høyde med toppartiet. Iflg gårdens eier, Bjørg Skuland, Marnardal, skal det dreie seg om en langhaug, orientert N-S. Det står i dag en telefonstolpe på det som skal ha vært haugens midtpunkt. Selve haugen kan muligens fremdeles ligge inntakt under den påførte jordmassen. Bevokst med gress. L 10m, br 3-4m, h 1,8m. Ifølge Nicolay Nicolaysen 1862-1866 var denne langhaugen 165 fot (= ca. 50m) lang, det stod en bautastein i hver ende og en på midten, og fram til rundt 1810 ofra folk øl under den ene steinen; haugen viste i 1864 merke etter utgraving i kantene da en fant jernsaker; under siste utgraving rundt 1860 fant folk et økseblad av jern (C 3456). Kong Koll bodde på Koland (på vestsida av Manndalsåna), men ligger gravlagt her på Fyglestveit (på austsida av Manndalsåna). Storaker og Fuglestvedt: "Omtrent halvtredie Mil op i Mandalen ligger Gaarden Kolland med temmelig høie Aaser, især i Vest, og den vakre Mandalselv i Øst. Til Gaarden er følgende Sagn knyttet: For længe siden levede der en Konge, hvis Navn var Koll. Han var tapper og klog. Nabokongerne søgte at overvinde ham; men de maatte bestandig tage tiltakke med Useier. Kolls Rige blev alt mægtigere. Han lod Kongsgaarden stærkt befæste og oprettede en Thingplads paa den. Naar Thing holdtes, sad Dommerne midt paa Thingpladsen paa Dommersæder, der var opsat i en Trekant, medens Folket stod rundt omkring. I sine sidste Dage fik Koll ufred med en mægtig og stolt Konge, hvis Rige var et af de største paa den Tid. Begge samlede Folk, og det kom til Kamp paa Sletterne ved Gaarden Fuglestvedt. I Begyndelsen vandt Koll, men da den anden Konge fik ordnet sin Hær, vendte Lykken sig. Koll faldt, og hans Mænd tog Flugten. Den fiendtlige Konge drop derpaa til Kolls Kongsgaard. Nogle Kjæmper forsvarede denne tappert, men blev dog tilsidst alle dræbte, naar undtages en af Kolls Sønner, som fik Lov til at begrave sin faldne Fader. Han lagde ham i Jorden i fuld Rustning og kastede en stor Haug over ham. Haugen sees den Dag idag og bærer i Bygden Navn af Kolls-Haugen. I sin Tid værnede Folketroen om denne Haug. Ovenpaa den voxede tre Bjerketræer, og disse agtede Folk som hellige. Ingen maatte røre dem. Engang gik tre Tjenestegutter hen og børd hver sin Kvist at; Sagnet sier, at da Bønderne fik dette at vide, jog de dem bort, og dertil ramte en stor Ulykke dem. En anden Gang tog en Smaagut fat i nogle tørre Kviste, som laa paa Haugen. En gammel Kone, som saa det, raabte da: "Mit vena Baadn, aa min vene Far, du maa inkje røra denne Hau'en; læg di terettes, saa fort du kan!" Hun lod Gutten vise sig, hvorledes Kvistene havde ligget, og lagde dem da ned paa samme Vis. ... Da Koll blev begraven, blev der sat ned i Haugen et Skrin, der var arbeidet af Nypetorn ("Jubetre"), og det var fuldt af Guld og Sølv." "Paa Kong Kolls Haug ... slog man ... Øl ud hver Jul, naar man bryggede. Paa (Fuglestvedt) holdt man ved dermed, indtil en Tjenestegut selv drak Øllet op, og man mærkede, at dette ikke hvade slemme Følger."