Tufter av steinbuer. Beinhauger. Siden kaptein Negaards besøk på stedet er Halnefjorden blitt regulert. Under registreringen (28/7) var magasinet fullt (2 m over tidligere vannstand), og sjøen sto omtrent som inntegnet på skissen. Beinhaugen NV for Hein 58 er sannsynligvis fullstendig utvasket. Det ble funnet bein i strandsonen og utover i sjøen i ca. 100 m utstrekning mot ØSØ. I samme område ble det funnet endel flintbiter som er registrert under eget nummer (Hein 59) som steinalderlokalitet. NØ for Hein 132 ble det funnet endel bein som stakk ut av torvkanten mot vannet. Et prøvestikk et par m oppe på land her ga funn av bein. Området er bevokst med et meget tett og kraftig vierkratt, og det var meget vanskelig å få oversikt, men man antar at det her ligger en urørt beinhaug ("X" på skissen). Buene er meget overgrodde av gress, torv og vier. Hein 132 er så og si fylt av tette vierkratt. Dette vanskeliggjør i høy grad oppmålingen, og de oppgitte mål er derfor meget omtrentlige.