Lokaliteten ble påvist ved funn av flint og bergkrystall i to prøvestikk. Undergrunnen i de positive stikkene besto av finkornet sand med nokså tydelig podsolering. Flere av de negative stikkene i utkanten og utenfor lokaliteten hadde mer torvholdige og fuktige masser. Det er tett vegetasjon av blandingsskog (bjørk, gran) og undervegetasjon av grankratt og store bregner på lokaliteten. Flinten ble funnet 107 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 9300 BC. På dette tidspunktet lå lokaliteten i en nordvestvendt vik på sydsiden av en fjordarm som strakk seg vestover mot Langangen. Boplassen har vært fint beskyttet mot vind av bergknausene på hver side og heia i syd, og hatt lett tilgang til det intrikate fjordsystemet på innsiden av dagens Brunlanes.