Lengst i S, inntil og V for den gamle NV-SØ-gående dalevegen: 1. Rund steinsetning ("Nisteinsringen" eller "Domarringen"). Opprinnelig 9 reiste, nå 8 steiner, som danner en tilnærmet sirkel, men S-kanten er nærmest rett. Den SØ-ligste av disse vender to tilnærmet flate sider mot NØ og SØ. Steinene er store rundkamp, tvm 0,7-1m, synlig h 0,7-0,8m. De øvrige steinene er avlange og klart reiste. Tvm 0,50,9m, h 0,6-0,9m. Steinene er runde på toppen og uten markert "for-" eller "bakside", men de to N-ligste vender den flateste siden utover, mot N. Steinene er bevokst med lav og mose. I SV-kanten av steinsetningen går et grustak noe inn i den, her er et søkk med noen løse stein i, samt en mosegrodd rundkamp, tvm 1m, synlig h 0,5m, trolig fra steinsetningen. Terrenget innenfor den er flatt, men tuete. De S-ligste steinene ligger 0,5m lavere i terrenget enn de øvrige. Avstanden mellom steinene er fra 2 til 4m. Gress, lyng. D 12. "Nisteinsringen" ble restaurert i 2005. --- 30m NV for 1, NV for og inntil den gamle NV-SØ-gående dalevegen: 2. Rektangelformet steinsetning ("Passasjesteinan"). Består av to tilnærmet rette, parallelle rekker reiste steiner. Den NØ-ligste rekken dannes av fem, den SV-ligste av seks steiner. De tre NV-ligste steinene i denne rekken er avlange, spisskantede steiner med tilnærmet rektangulære tverrsnitt. Den NV-ligste står litt på skrå innover, de to nærmeste SV for denne står vertikalt og vender flatsiden innover, i steinsetningens lengderetning. Disse tre steinene er 0,4-0,6x0,6-1m i tverrsnitt, synlig h 1,1-1,3m. De øvrige tre steinene i rekken er mindre, tilnærmet rektangulære av tverrsnitt, 0,2-0,4x0,5-0,7m, synlig h 0,50,8m. Den midterste av disse steinene er brukket i to, toppen ligger inntil og NV for den. Den NØ-ligste steinrekken består av stein av variert størrelse. Den N-ligste steinen er størst, tilnærmet rektangulær av tverrsnitt, avsmalnende mot toppen, og vender den flateste siden utover, mot NØ. Br NØ-SV 0,65m, t 0,3m, synlig h 1,3m. Denne steinen står 4m ØSØ for NV-ligste stein i førstnevnte rekke, så NØ-rekken er rundaktig i tverrsnitt, og i toppen og noe avsmalnende nedover mot bakken. Tverrsnitt 0,5m, h 0,6m. Øvrige steiner: tverrsnitt 0,3-0,6m, h 0,6-0,8m. Steinenes avstand varierer i begge rekker, fra 3m til 8m. Mose og lav på steinene. Området mellom er flatt, med noen tuer. Lyng, gress. Mindre furuer. L NV-SØ 30m, br 3,5m. Det skal ha vært flere reiste steiner, men de er fjernet og brukt til husmurer. Anders Tingvatne skriver at der stod 7 par steiner der 3 steiner ble fjernet og brukt til andre formål. --- 2m NØ for NØ-enden av 2, inntil og NØ for daleveien: 3. Rund steinlegning med en reist stein ("Offerringen" med "Periferisteinen"). Kan være fotkjede i nå fjernet gravhaug. Består av rundkamp, synlig tvm 0,1-0,3m, som for det meste synes å være lagt inntil hverandre. SV-ligste del, mot den gamle daleveien, trolig overtorvet eller fjernet, forøvrig er steinene godt synlige. En del torv er nylig ryddet vekk fra de N-ligste steinene. Mellom steinene, i SSØ-kanten, står en reist stein med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt. Avsmalnende mot toppen. Bevokst med lav og noe mose. Br i bunnen NNV-SSØ 0,3m, h 0,9m. Området innenfor steinlegningen er flatt, men trerøtter hever terrenget noe. En mindre rundkamp synes i overflaten litt SV for midten. Mose og lyng i bunnsjiktet. D 11m, h på steinlegningen 0-0,5m, h for området innenfor 0,1-0,3m. --- 23m NNV for 3: 4. Rund steinsetning ("Sjusteinsringen" eller "Skjelvarspranget" eller "Holmgangsringen"). Består av sju langaktige, avrundete, reiste flyttblokker. Den SV-ligste er minst, tvm 0,7m, h 0,7m. De øvrige steinene har tvm 0,8-1,3m, h 1-1,4m. Den N-ligste steinen har tilnærmet rektangulært tverrsnitt med avrundete hjørner, l i bunnen VNVØSØ 1,2m, t 0,5m. Avsmalnende til 0,7x0,15m i toppen, som har rundet profil. Den flateste siden vender mot N. Mose og lav på steinene. Avstanden mellom de reiste steinene er fra 4 til 6m. Steinsetningens d 16m. --- Midt inne i det området som avgrenses av steinsetningen: 5. Gravrøys, trolig rund. Overtorvet i kantene. Krater i toppen, d 3m, dybde 0,5m. Her ligger en god del mosegrodd rundkamp i dagen, tvm 0,2-0,3m. Mose og lyng. Det gikk en ØSØ-VNV-gående skogsbilvei igjennom steinsetningen i 1955-2005, inntil og S for de to N-ligste steinene. Veien har ødelagt noe av N-ligste del av røysa. S-ligste del er også noe ødelagt, her er en NNØ-SSV-gående grop, trolig etter grustaking. Røysa er bevokst med furuer, noen mindre bjørker. Lyng og mose i bunnsjiktet. D 7m, h 0,5m. Området mellom røysa og steinene er flatt, men i SV hever terrenget seg noe på begge sider av ovennevnte grop, og i en l ØSØ-VNV av 12m, br 3m, er det avflatet og senket av skogsbilveien. I ØSØ- og VNV-enden av området sees overflaten på noen større steiner som synes å ligge på sirkellinjen mellom de reiste steinene. --- 30m N for 4, på en naturlig N-S-gående forhøynings høyeste parti: 6. Rundrøys. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. I toppen, søkk, d 1,5m, dybde 0,5m. Steiene kjennes under mosen. Lyng og mose. Noen trerøtter. Røysa har ujevn overflate, særlig på Ø-siden, der det ligger en del mosegrodd og overtorvet stein. Noen rundkamp i dagen i N. Mose og lyng. D 6m, h 0,5-0,75m. --- 50m SØ for 6, lavere i terrenget, 5m SØ for skogsbilveien som her går NØ-SV: 7. Rundhaug. Noe uklart markert. Ligger på en naturlig forhøyning og utnytter denne. Jevnt rundet overflate, men terrenget heves noe rundt trærne. Noe avflatet i NØ, virker ellers urørt. NØ-ligste del går nesten i ett med terrenget. D trolig 8m, h 0,75m. Kan være naturlig, men har karakteristisk beliggenhet. --- I terrenget mellom røysa 6 og haugen 7, er det flere lave forhøyninger, men disse er mest trolig naturlige. --- 30m SV for 2, på S-enden av en naturlig N-S-gående forhøyning: 8. Rundhaug. Noe uklart markert, men svært godt synlig. Jevnt rundet profil, tuete overflate. Noen trestubber hever terrenget. Trolig noe avflatet på toppen, virker ellers urørt. D trolig 10m, h 1m. Folk på Tingvatn har alltid ment dette er en gravhaug. --- 12m NNV for 8: 9. Haug, trolig rund. Uklart markert. En del stein i overflaten, særlig i Ø. I overflaten av toppen synes tre rundkamp, byttesteiner som gjelder grensen mellom delt bruksrett til skog og grunn. All grunnen tilhører 43/1. Langs N-kanten skimtes noen stein liggende i en bue. Ujevn overflate, trærne og gamle trerøtter hever terrenget. Trolig urørt. Furuer, lyng. Mål vanskelig å angi, trolig: D 6m, h 0,5m. Kan være naturlig, men har logisk beliggenhet. --- NØ for og inntil 8 og 9, finnes en forsenkning. Trolig naturlig. --- Fornminnene påvist av Olav Øydne, 4595 Tingvatn. Øydne meddeler at han i september og desember 1986 hadde inne artikler med bilder i avisen Fædrelandsvennen. Man har bestemte oppfatninger om steinsetningens funksjon: Øydne opplyser at man i den S-ligste ringen med 9 (8) steiner ble dømt, den var en dommerring. Dommerne satt på steinene og forbryteren ble så ført gjennom den avlange steinsetningen NNV for 9-steinsringen. Her løp han spissrot. I den runde steinlegningen ofret man, og Skjelvarspranget, steinsetningen lengst i N, var en holmgangsring. Den som vant, ofret til gudene i offerringen. Øydne mener at steinsetningene og steinlegningen representerer det hedenske tinget. I middelalderen ble det flyttet til Tinghaugen lengre N. Forøvrig vises til litteraturen der andre forklaringer finnes. H Blich Holst (se u Litteratur) skriver at det ca 1900 ble funnet "aske og et lerkar som nu er forsvundet." Å Lauen (se u Litteratur) oppgir at noen gutter grov ut en gravhaug i Skjelvarspranget ca 1900, men fant bare noe jernskrammel. I Anna Øydne Neset: "Gamle minnesmerker i Hægebostad" står det: "Inne i Skjelvarspranget lå det også en gravhaug som ble åpnet i 1880-årene, men etter det folk den gang mente, så var det ikke noe av interesse i haugen".