Eldste omtale av anlegget er i 1240, men da kun av en kirke med kirkegård: «Olav frå Vigtil hadde flydd frå Vestre stretet. Da såg han seg ingen anna råd enn å søkje seg inn i Lavranskyrkja med mennene sine, men endå fall det nokre utafor kyrkjegarden» (Soga om Håkon Håkonsson kap. 235).
Hospitalskirkegård. 18 skeletter funnet i St. Halvardsgt. 26 og 33. Flere av skjelettene med klare tegn på lepra.
Håkon Christie dokumenterte i 1951 ei grøft i St. Halvards gate 28 (dagbok «Det gamle Oslo 1951 - » s. 3ff, Riksantikvarens arkiv). Han beskriver et ca. 1 m tykt, homogent kirkegårdslag med en rekke skjeletter inne på tomten, og inntil/langs gjerdet mot gaten en tørrmur som han oppfattet som en sannsynlig kirkegårdsmur. Beskrivelsen av kirkegårdslaget (homogent) viser at dette var en velbrukt gravplass.