På solifluksjonsvalken ble det gjort spredte funn av steinalderskarakter. Utenfor den ble det ikke gjort funn. Dette begrenser lokaliteten til høyst 20 m². Lagfølgen var: 1-2 cm meget fuktig mose, gråbrun leire/sand. Funnene ble gjort på og inntil 1 cm under overflaten. Tett tåke vanskeliggjorde registreringen. Øljuvatn I må regnes som totalt ødelagt med tanke på opprinnelig utstrekning. Solifluksjonsvalken er uten tvil dannet etter at boplassen var forlatt, og jordflytningen har medført at alt er blitt blandet til en eneste grøt. Boplassen kan ikke regnes å være graveverdig.