To lave steinrekker synes å lede fra vannet opp til graven. Situasjonen er således ganske klar. Reinen har under trekkene skydd de store myrflatene - den har strøket langs den smale, tørre strandstripa og her var flokkene nødt til å passere graven og gjerdene som ledet fram til den. Et bedre sted for en dyregrav kunne knapt finnes. Dyregraven er dels gravet ned i den tørre bakken, dels er den murt opp slik at den danner en markert forhøyning. Den er bygd av store, forholdsvis regelmessige steinheller. Graven er rast noe sammen, men stort sett er den godt bevart og det er ingen vanskelighet å fastslå hverken form eller dimensjoner. Den er nå ca. 1 m dyp, men opprinnelig må den ha vært minst 1,5 m. Øverst er den ca. 90 cm lang og 80 cm bred, og den vider seg en del ut mot bunnen. Et merkelig forhold er det at graven har vært bygd slik at den har raget noe opp over terrenget. Dette er et trekk som må være svært uvanlig. Selv om denne dyregraven har noen andre dimensjoner og en litt annen utformning enn det som ofte synes å ha vært vanlig, når det gjelder slike fangstgroper, kan det ikke være noen tvil om at det dreier seg om en dyregrav beregnet på fangst av rein.