Bosetningsspor i form av 28 stolpehull, 8 kokegroper, 1 ildsted, 2 dyrkningslag, 23 nedgravninger og en steinmur. Området ligger hovedsaklig i dyrket mark og er en del av et større jorde som strekker seg lenger sør og vest enn vad planområdet omfatter. Planområdet omfatter også en del av tunet på prestegården. De fire korte sjaktene i øst ligger i et område som tidligere er blitt brukt som hestehager. Matjorden i dette området er hardpakket og tråkket ned i undergrunnen på mange steder. Matjordlaget er ca 30-40 cm dypt. I den søndre sjakten nærmest låven, foran inngangen til låven er det en del moderne forstyrrelser i grunnen. Matjordlaget er iblandet forskjellige masser som grov sand og en del leire og strekker seg 60 cm ned, hvor et dyrkningslag begynner. Dette strekker seg ca 20 cm ned til undergrunnen som her består av grågul, sandholdig leire. I sør i hestehagen består undergrunnen av grågul, fin sand med mye jernutfelling. I nord og sentralt på området er undergrunnen mer leirholdig og har en gråere nyanse. Det er en del udefinerbare kullflekker i området. Dette gjelder også i de to neste sjaktene som kommer utenfor hestehagen. Flere av disse kullflekkene er tatt med som strukturer. Årsaken til dette er at en av dem (F48) først ble avskrevet som natur men etter regn ble det funnet flint i og inntil denne strukturen. Resten av sjaktene ligger i dyrket mark hvor matjordlaget er 20-30 cm dypt. Undergrunnen i dette området består av sand i en uendelig mengde av forskjellige fargenyanser som eksempelvis gul, gulbrun og rødbrun sand. Det er innslag av silt på noen steder. Det er også grus og småstein på noen plasser i området. Sjaktene er 3-3,5 meter brede med ca 6 meters mellomrom. Flere moderne grøfter går gjennom området og det er mange plogspor som har gått ett stykke ned i undergrunnen og ødelagt deler av strukturer.