Lokalitet bestående av kokegrop, mulige ardspor og et kullholdig dyrkingslag. lokaliteten ligger i skrånende grasmark. sørvendt. Funnet ved maskinell flateavdekking. Under registreringen ble det påvist mulige forhistoriske dyrkningslag i 5 sjakter (sjakt B, C, D, E, G). De fire første sjaktene ligger på samme jorde (gnr. 32/1), mens den siste (G) ligger på nabojordet i S (gnr. 32/3). Dyrkningslagene ser ut til å være ganske flekkvise og dårlig bevart, men det er mulighet for å finne områder som er bedre bevart, blant annet rundt sjakt C. I sjakt B ble det også funnet en kokegrop (struktur 1B). I sjakt G på gnr. 32/3, ble det i tillegg til mulig forhistorisk dyrkningslag, gjort funn av mulige ardspor. Siden undersøkelsesområdet var svært vasstrukket og været var meget vått under undersøkelsen, med tilløp til snø og hagl i bygene, var ardsporene og til dels dyrkningslagene vanskelig å dokumentere. Forhistoriske dyrkningslag kan stamme helt fra yngre steinalder, men opptrer hyppigst i bronsealder og jernalder. Dyrkningslag kan imidlertid også være yngre, og dermed ikke omfattes av automatisk fredning. For å kunne bestemme alderen på slike jordlag, må det tas ut prøver til 14C-datering (f eks kullprøver). Det ble tatt ut kullprøver fra tre av sjaktene (sjakt C, E og G). Ved registreringen i 2007 (Undheim 2008) ble det datert to slike kullholdige lag (dyrkningslag), samt en profil fra en åker. Dateringen viste at lagene stammet fra henholdsvis BC 1440-1260 (sjakt 6) og BC 1265-1000 (sjakt 15), altså eldre bronsealder. Åkerprofilen (sjakt 4) stammet fra AD 1430-1485, altså middelalder. Ardspor knyttes til det tidlige jordbruket, og er vanlige fra bronsealder og senere. Det ble tatt ut kullprøve fra et av ardsporene i sjakt G, og ardsporet kan forhåpentligvis dateres ut fra denne kullprøven.