Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
13544-2 og -3 er lagt til ved kontrollregistreringen.
Mot NØ-enden av ryggen, på dens høyeste del der det er en flate, og lagt på tvers av ryggens lengderetning: Langrøys, som nærmest har karakter av steingard. Den er klart,men uregelmessig markert, og går helt ut til ryggens NØ- og SVbrink. Bygd av større og mindre rundkamp. Overflaten ujevn og virker omrotet. 10m VSV for NØ-enden en nærmest rektangelformet bruddstein på høykant, som luter noe mot V og støtter seg her inntil en mindre rundkamp. Steinens mål: toppflaten 0,3x0,27m,h 0,65m. 4,5m VSV for denne er stein lagt opp i form av en rundrøys med grop i toppen og med d 5m, h 0,7m. Partiet mellom bruddsteinen og røysen går delvis nesten i ett med berget. Hele anlegget er bevokst med noen store furutrær, en del einerkratt i kanten, ellers ubetydelig lyng, mose og lav. Mål: NØ-SV 25m, NV-SØ 5m, h 0,2-0,8m. Påvist juni 1980 av Erling Helle, 170/1, for E Skjelsvik. Røysen er uvanlig som fornminne pga sin usedvanlige oppbygning. Den ligner som nevnt, mest på en steingard, men hvis den skulle vært det, er det vanskelig å forstå hvorledes den har fungert. Noe nytt eller gammelt dele markerer den ikke, opplyste Erling Helle. Slik den er bevart i dag, gir den inntrykk av å være menneskeverk. Da Skjelsvik også var inne på tanken at den muligens kunne være en istidsavleiring, kontaktet hun avdelingsingeniør Ivar JohanJansen, Fylkeskartkontoret i Aust-Agder, som arbeider med sandog gruskartlegning samt utarbeidelse av jordbunnskart i fylket. 31.10.1984 besøkte Skjelsvik og Jansen røysen. Han uttalte: Hele fjellområdet er vasket av bølgeaktivitet under landhevningen. Iutgangspunktet stammer blokkene og steinene i røysen fra morenemateriale som er omvasket og rundet - godt rundet ved strandvasking. Dette materiale er blitt transportert opp på ryggenfra lavereliggende områder. Røysen er derfor helt klart menneskeverk.