2020: De tydeligste enkeltminenne er gitt geometri på bakgrunn av Lidar-data
Feltet består av minst 22 hauger, av disse 9 større og 13 mindre. A. De store haugene ligger på en svakt buet linje orientert NNV-SSØ i feltets N-lige del. Den S-ligste av disse (nr 9) ligger ca 50m ØSØ for Noremast nr 234. De store haugene er alle runde og klart markerte. Samtlige har spor etter roting og graving. Haug lengst i N (nr 1) er så å si rasert pga et sandtak som støter til feltet i NV. Haugene er bevokst med bartrær, lyng, gras og bregner. De har d 15-20m, h 1,2-1,5m. Avstand mellom haugene 1-2m. Unntakelser: Haug nr 8 ligger ca 7m SØ for haug nr 7, og haug nr 9 ca 19m SØ for haug 8. B. De små haugene er også runde og klart markerte. De ligger S for de store, og for det meste parallelt, og kant i kant med disse, unntatt den lille haugen nr 2, som ligger ca 30m S for storhaug nr 1, og ca 25m SV for liten haug nr 1. De fleste av disse ser ut til å være rotet i. Haugene er bevokst med bregner og kratt, og er derfor dårlig synlige. D 6-11m, h 0,6-1m. På grunnlag av opplysninger gitt av H. Løyland, Hønefoss ble feltet besøkt på nytt 10.08.1967 av Løyland, I. Abusdal og S. Sveinhaug. Sandtaket som støter til feltet i NV utvides i SØ-lig retning og har allerede ødelagt og rasert et par hauger. Ca 10-15m SSV for stor haug nr 1, (lengst i N) skal det ha ligget en haug. I 1966 var denne alt så ødelagt at det var vanskelig å avgjøre om dette var en haug. Denne er i dag helt fjernet. Stor haug nr 1 i N er sterkt rasert, dette har skjedd i løpet av de siste året. En haug kant i kant med nr 1 og SØ for denne er nå dekket av jord- og sandmasser, liten haug SØ for 2, tildels dekket av jordmassene. Den N-ligste haug tillatt fjernet etter undersøkelser v/UO. Tillegg 1985: To av de store haugene (nr 8 og 9), lengst i N, samt den minste haugen S for nr 8 er nå fjernet ved grustaking.