Lokaliteten er en svakt skrånende flate med en naturhavn i øst. Med en strandlinje på ca 50 m over dagens nivå har flaten ligget på et nes ut mot et sund. Flaten er avgrenset naturlig, med skrånende terreng oppover i sør og vest, samt skrånende terreng nedover i øst. I nord smalner flata inn, i tillegg er det tatt noen prøvestikk i den retningen som alle var negative.
Lokaliteten ligger like nord, og litt nedenfor, en slags sadelrygg. Det ble imidlertid ikke gjort funn i prøvestikk tatt på toppen av ryggen, bare i skråningen i sør (lok.AMS-13) og på det litt flatere partiet i nord (lok.AMS-14). Den umiddelbare nærheten til hverandre gjør at disse lokalitetene muligens bør sees i en sammenheng.
Undergrunnen virker uforstyrret og det er podsolprofil i prøvestikkene. Torva var ca 5 cm tykk. Flaten er beplantet med gran og det går en traktorvei/sti over lokaliteten i vest. Skogsdrift og anleggingen av veien kan ha hatt forstyrrende innvirkning, uten at dette kunne påvises sikkert under prøvestikkingen. Flinten ble funnet i utvaskingslaget, like under torva og ned i anrikningslaget. Det er derfor sannsynlig at i hvert fall deler av den opprinnelige undergrunnen er inntakt. Det var heller ingen spor etter dyrking.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Det er ingen umiddelbar nærhet til gode jordbruksområder. Med en tenkt strandlinje på ca 50 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være mellom- mesolittikum. Materialet, med mulig bipolar teknikk og mikroflekker, har preg av eldre steinalders teknikk. Det er imidlertid godt mulig at det er noe yngre enn det strandlinjen indikerer.
Lokaliteten er trolig i stor grad uforstyrret. Den er også en av få lokaliteter som er blitt registrert på vestsiden av Åbyelva. Den ansees derfor å ha høyt kunnskapspotensial.