Lokaliteten er en skrånende flate med naturhavn i sør. Med en strandlinje på ca 45- 50 m over dagens nivå har flaten ligget på et nes ut mot et sund, men med en havn vendt mot en trang fjordarm. AMS 42 ligger i skrånende terreng midt på flaten, mens AMS 43 ligger på en slags ”sideterasse” sørvest for AMS 42. Flaten er naturlig avgrenset av lave bergknatter i øst og av skrånende terreng i sør og vest. I nord er det tatt en del prøvestikk som alle var negative.
Flaten lokaliteten ligger på er egentlig en slags sadelrygg, men det ble ikke gjort funn i prøvestikk tatt på toppen, bare i skråningen i sør og på et litt flatere parti i nord, nedenfor selve ryggen. Disse to funnområdene utgjør lokalitetene AMS-13 og AMS-14. Den umiddelbare nærheten til hverandre gjør at disse muligens bør sees i en sammenheng.
Undergrunnen virker uforstyrret og det er podsolprofiler i prøvestikkene. Torva var ikke tykk, ca 5 cm. Flaten er beplantet med gran og det skjærer en traktorvei/sti over lokaliteten, like nord for AMS 42, denne følger terrenget opp mot toppen. Skogsdrift og anleggingen av veien kan ha forstyrret lokaliteten, uten at dette kunne påvises sikkert under prøvestikkingen. Det er imidlertid sannsynlig at i hvert fall deler av den opprinnelige undergrunnen er inntakt og det var ingen spor etter dyrking.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Det er ingen umiddelbar nærhet til gode jordbruksområder. Med en tenkt strandlinje på ca 45 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være mellom- mesolittikum.
Lokaliteten er trolig i stor grad uforstyrret. Den er også en av få lokaliteter som er blitt registrert på vestsiden av Åbyelva. Den ansees derfor å ha høyt kunnskapspotensial.