Lokaliteten er en stor flate, med to ulike ”funnområder”. Med en strandlinje på ca 80 m over dagens nivå har lokaliteten ligget mot et sund.
AMS 51 og 52 ligger på en egen ”terrasse”, nord på flata, nærmest en egen sadelrygg i seg selv, med naturhavner i nord og sør. I øst er denne delen av flaten skjermet av en bergvegg med overheng, i vest av bergknatter. Det er også en del lave bergknatter midt på flaten.
AMS 53 ligger nærmest midt på den store flata, i svakt skrånende terreng. Denne flaten er avgrenset i øst- nordøst av berg, i sørøst og sørvest av litt lavere bergknatter, i nord ligger terrassen.
Det er tydelige podsolprofiler i prøvestikkene, men det er en del rotvelter på flaten. ”Terrassen” virker noe mer uforstyrret. Det er plantet gran på flaten og forstyrrelser fra skogsdrift kan derfor ikke utlukkes. Flaten virker imidlertid ikke pløyd. Det er mye stein i undergrunnen og flaten er trolig ikke ryddet. Torva var ca 5-10 cm tykk. Funnene er gjort i overgangen utvasking/anrikningslag og ned i anrikningslaget. Det er derfor sannsynlig at opprinnelig undergrunn er inntakt de fleste steder.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på ca 80 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være tidlig- mesolittikum. Et par av avslagene fra AMS 51 kunne minne om avfall fra skiveøksproduksjon, og støtter dermed opp om en slik datering. Materialet er imidlertid altfor sparsomt til å si noe sikkert.
Lokaliteten virker ikke å være forstyrret av nyere tids inngrep. Den tentative dateringen til tidlig- mesolittikum, indikerer at lokaliteten kan være godt egnet til å kaste lys over en periode i forhistorien som fortsatt er relativt lite kjent. Lokaliteten ansees derfor å ha høyt kunnskapspotensial.