Lok fs 23. liten avlang flate. naturlig avgrenset av bergknaus mot nord og av bratt bergvegg med store steinblokker mot sør. skråning mot vest og øst. 3 positive prøvestikk.
Artikkel månedens kulturminne: http://www.telemark-fk.no/Vaare-tjenester/Kulturminner/Maanedens-kulturminne/Telemarks-eldste-boplass-mellom-hav-og-is#.UxSPv4W7KjI
Fra registreringsrapporten:
Lokalitetsflaten ligger på en relativt smal sadelrygg med naturhavn i vest og øst, hvor terrenget skråner slakt ned mot en noe brattere knekk i terrenget under 115 meterkoten. Bratt bergvegg og store steinblokker avgrenser lokaliteten i sør. Lave bergknatter skiller lokalitetsflaten og sundet i nord. Øvre del av lokalitetsflaten ligger over 115 meterkoten, på ca 116-117 meter. Ved en samtidig strandlinje på ca 113-115 meter har lokaliteten hatt en strategisk og klassisk beliggenhet på innsiden av en øy i den ytre skjærgården, ved et smalt sund mellom to mindre øyer som gir forbindelse i skjermede farvann videre innover i skjærgården, blant annet til et større fjordbasseng (ved Bamblevann). Østover har det vært kort vei via skjermet skjærgård til store åpne fjordområder og indre skjærgård rundt dagens fjordområder ved Frier og Eidanger, samt videre innover i eventuelle isfrie områder.
Undergrunnen består av grusholdig sand med mye stein. Massene var kompakte og svært steinete i bunn av prøvestikkene. Undergrunnen er intakt med tydelig podsolprofil. Stratigrafi: ca 5 cm torv/mold, 5-10 cm grå sandgrus (utvaskingslag) over rødbrun sandgrus (anrikningslag). Funnførende lag fra utvaskningslag (grå sandgrus) og langt ned i anrikningslaget (rødbrun sandgrus) i alle de positive prøvestikkene. Generelt virket det å være flest funn i øvre del av anrikningslaget, altså rødbrun sandgrus. Generelt mye funn i alle de tre positive prøvestikkene. Mye brent flint i anrikningslaget i FS 45.
Lokaliteten kan dateres til første del av TM, trolig ca 9800-9700BP (strandlinjekurven for Kragerø begynner på 9500BP/100 meter). Terrenget rundt lokaliteten er såpass bratt og ulendt at strandbundenhet er det mest logiske, og da med en tenkt strandlinje på ±113 meter. Teknologiske elementer som spiss avspaltningsvinkel, mulige avslag fra skiveøksproduksjon, en stikkel, samt flekkematerialet indikerer en datering til TM. Ingen elementer i funnmaterialet peker seg spesielt ut i forhold til en yngre datering enn TM.
Lokaliteten har stort vitenskapelig potensial. Lokalitetsflaten virker intakt, og den er høyst sannsynlig strandbundet. Det innebærer at den er den eldste kjente lokaliteten i området. Med bakgrunn i at endemorenen på Jomfruland er datert til 10600 BP/Yngre Dryas, er det rimelig å anta at iskanten lå litt innenfor dagens Bamblekyst ved istidens slutt rundt 10000 BP. Isen må i så fall ha gått helt ut i havet ettersom mesteparten av den isfrie delen av Bamble har ligget under vann på den tiden. Området lokaliteten ligger i har med andre ord vært blant de aller første isfrie områdene i Bamble som har stukket opp av havet. Dersom en datering til 9800-9700 BP er reell, kan man tenke seg at lokaliteten har ligget ganske nær iskanten. Isen trakk seg selvsagt ikke tilbake langs en rett linje, men det er ikke utenkelig at den lå bare et par kilometer unna da aktivitet på lokaliteten fant sted.