To nausttufter med en felles langvegg. Tuftene er overtorvet og bevokst med noen lauvtrær og noen graner. Ø for tuftene faller skråninga bratt ned mot fjæra. Lengst mot N: Fornminne 1: Nausttuft. Den er ganske tydelig i terrenget, men noe uklart markert. Tufta består av to NØ-SV orienterte voller med en forsenkning imellom. Den nordre vollen er noe utydelig og vollens nordre del gikk nærmest i ett med terrenget. Noen steiner var synlige i grastorva. Vollene er ellers oppbygd av skjellsand. Den sørvestre delen av tufta er oppdyrket. Mål: Forsenkninga, lengde ca 6 m, bredde ca 2,5 m, dybde ca 1 m. Vollen lengst mot N, lengde ca 10 m, bredde ca 2,5 m, høyde ca 0,3 m. Vollen i S er beskrevet under naust 2. Hele naust 1, lengde ca 10 m, bredde ca 8 m (regnet til midten av den voll som er felles med naust 2). Lengst mot S: Fornminne 2: Nausttuft. Den er tydelig i terrenget, men noe uklart markert i NØ og SV. Tufta består av 2 NØ-SV orienterte voller. Den nordre vollen er felles med naust 1. Den sørvestre delen av tufta er oppdyrket. Mål: Forsenkninga, lengde ca 8 m, bredde ca 2 m, dybde ca 1,2 m. Vollen lengst mot N, lengde ca 8 m, bredde ca 6 m, høyde ca 0,5 m. Vollen lengst mot S, lengde ca 6 m, bredde ca 3 m, høyde ca 0,2 m. Hele naust 2, lengde ca 8 m, bredde ca 8 m (regnet fra midten av den nordre vollen som er felels med naust 1). P.J. Liland som så nausttuftene første gang på 1930-tallet mener at tuftene da var lengere enn nå. Han mener at tuftene kan være utrast i NØ pga. den bratte skråninga ned mot sjøen eller at det er tatt ut masse fra tuftene.
I juni 2008 ble det oppdaget at erosjon på grunn av dyretråkk hadde blottlagt deler av undergrunnen like sør for to nausttufter langs kulturstien ”Fotefar mot nord” på Tjøtta i Alstahaug kommune. En 7-8 m profil var synlig i sandgrunnen, og ardspor- og stolpehullignende mørke områder syntes mot den lyse skjellsanden. Dette ledet til gjenomføringen av en nødgraving hvor profilen ble renset opp for å se om eventuelle andre arkeologiske strukturer sto i fare for å bli ødelagt av erosjonen. Av alle de 7 strukturene som ble oppdaget i profilen, er kun én struktur helt sikkert menneskeskapt; et lite staurhull, som trolig er moderne. Den utraste skråningen ble sikret med fiberduk og pålagte masser etter endt utgraving da det ble vurdert at arkeologiske strukturer kan fines på jordet i bakkant av skråningen.