Gårdshaug, orientert NNØ-SSV. På gårdshaugen lå husene på Sømhovd samlet i et fellestun inntil utskiftingen i 1889. Husene lå da etter opplysninger meget tett. Nåværende grunneiers far Aamund Lofthus, mente at det var ca 1,5 m tykke kulturlag i gårdshaugen. Ved registrering i 1981 kunne en ved jordborstikk konstatere minst 1 m tykke kulturlag på flere steder. Ved pløying har en truffet på steinheller i området. I det området av gårdshaugen som ligger mellom Hushaugen og Mardalsvegen ble det under pløying i 1962 funnet spor etter hustomter, kull og skjørbrent stein. Stokker eller planker lå innenfor et område på ca 3 x 3 m, tett som etter et gulv. (Opplysninger ved A. Lofthus i brev 22.12.1963. Top.ark). I gårdshaugen er det gjort mange funn: Flere mynter, de fleste fra 1700-tallet. T 18215 Støpeform til hengesmykke fra nyere tid. Ved registrering i 1981 ble følgende innlevert til museet: T 20283 7 vevlodd av kleberstein 7 spinnehjul 1 øse eller kole av kleberstein 2 hengebryner av skifer 1 beingjenstand 1 fot til jerngryte 1 jerngjenstand 2 kobberfragmenter, ev. fra gryter 1 støpt gjenstand av bronse 1 støpeform (?) 1 stein, flatslipt Funnene er gjort i en årrekke ve dpløying i gårdshaugen. Kåre Lofthus opplyste at det også var funnet mange krittpiper, keramikk (glassert og uglassert), kvernsteinrester, beinrester. Mål: Diameter ca 50 x 90 m, orientert NNØ-SSV. SSV for gårdshaugen i skråning nedenfor og Ø for Hushaugen finnes mulige rester etter gammel dyrking. Deler av området, som er gammelt slåtteland, nå beitemark, synes å være ryddet for stein, og et ca 13 m langt steingjerde av større steinblokker er lagt opp i NV-SØ-lig retning ca 50 m SSV for gårdshaugen.