Like under toppen av den steile V-siden av åsen ligger en hule. Den er forholdsvis stor. Fjellet er av rødlig porfyr og sterkt forvitret. Taket er svært uregelmessig. Åpningens bredde er 6m, h i dråpefallet 2,5m. Dybde 10m. H innerst er 0,5m. 6m inn fra åpningen går tak og gulv i ett som en søyle, h 1m. Gulvet skråner jevnt oppover fra inngangen og består av hardtrampet jord med endel planterøtter. Det er sterkt oppblandet med grus som trolig er falt ned fra taket. Johan åkviks's sønn som påviste stedet opplyste at da han lekte her som barn, falt det stadig småstein ned fra taket. Han fant også rester av store hvite skjell i jordgulvet. På begge sider av hulen er det lignende sprekker i fjellet, men disse er små. Hulen skal ha vært i bruk under siste krig.