Ved gravingen av kloakkgrøft i den sumpige, Ø-V-gående dalsenkningen Båsmyr, kom man i 1953 over trerester. Ved arkeologiske og geotekniske undersøkelser samme år ble det konstatert at det dreide seg om rester av en forhistorisk stokkebro (kavlebro). Utgravingen og de videnskapelige undersøkelsene ble utsatt til sommeren 1956 da det viste seg at anlegget var av betydelig omfang. Under bakkenivå ble det også avdekket et "plankegulv" og store eikestokker V for kavlebroen. Dessuten ble betydelige mengder av annet organisk materiale undersøkt. Resultatene omfatter både en arkeologisk utredning, en geologisk undersøkelse og aldersbestemmelse, en pollenanalytisk rapport og en radiologisk datering. Tilsammen har disse undersøkelsene gitt grunn til å anta at broen stammer fra yngre bronsealder, den har vært i bruk og er holdt i hevd ved overgangen mellom bronsealder og keltisk jernalder. Opprinnelig er den bygd over åpen sjø, minst 2m dyp, den gang Båsmyr var et sund ved havet. Stokkebroen ble avdekket tvers den nåværende Båsmyr fra en lav begrabb, "Båsstad" i kanten av Kjerkehaugen, i N fram til "Ingebrektåsen" eller "Morellåsen" i S. Den går derved over det smaleste og nesten høyeste punkt av myra, ca 8m o h. Medregnet den ødelagte delen fra "Båsstad" til kommunens grøft og videre S-over der den nå ligger i 60cm s dybde, har broen målt: L 40m, br 3m. Bunnen ligger nå ca 2m dypt. Den består av runde stokker som er lagt i lengderetning og har ligget på peler. Nye stokker har vært fylt på gjennom et lengre tidsrom etter hvert som de gamle har sunket. Over stokkebroen og ut på hver side strakte seg et steinlag, br 8,7m som arkeolgen antar er blitt fylt på broen, delvis også for å binde leira, da vannstanden var sunket så mye at Båsmyr var blitt sumpmark. Midt i steinlaget går en steinfri vei. Man antar at dette er selve "tråkket" på broen. Stykket mellom broen og tørt land har vært fylt med kvist og flis. "Plankegulvet" besto av hogne eikestokker, noen med kvadratisk hull. Også de øvrige trerester er hogne stokker , og hoggesporet viser at redskapet antagelig har vært en bronsecelt.