Fornminne: Rundrøys, uklart markert, men tydelig i terrenget. Røysa er bygget av mellomstor og stor bruddstein. Røysa er utgravd, seinest av Eliot Steffensen som i røysa fant en bronsesignet, Ts. 4601, og forsenkningen har en diam. på 3,5 m, dybde inntil 0,4 m. I S-kant krysses røysa av Ø-V gående sti, og her er den noe utkastet. Røysa er bevokst med lyng, mose, spredte rognebusker og spredte bjørkebusker i utkanten. Røysas diam. ca. 8 m, røysas høyde ca. 0,5 m. Stedet ble påvist av Hermod Heimgard og Edel Arntsen, E. Steffensens datter. De forteller at signetet ble funnet under en helle. Øystein Steffensen, E. Steffensen's sønn, opplyser at man ved utgravningen grov seg ned ca. 1 m fra den daværende forsenkning før man kom ned på et murt "rom", lengde ca. 0,75 m, bredde ca. 0,35 m, dekket av tre steiner. Dette rommet var tomt, og muret opp den forvitrede berggrunn. Signetet skal ifølge ulike kilder være funnet i "rommet" eller i røysa.