: I den jevne undergrunnen bestående av humuslag over sand går et hulveisysem i NNØ-SSV lig retning.
Veisporene ender lengst NØ i smalt bergskar, nesten på toppen av dette i fast undergrunn.
Herfra går et nyere tids veifar / stifar som ligger inntil foten av bergskrent.
Den andre avgrensningen av området er en bekk.
Hulveisporene er tydeligst lengst NØ. Her fremtrer hulveien som 4 parallelle dype furer i bakken med innbyrdes avstand 3-4m. Hulveisystemet blir mindre synlig nedover lia og ender som 2 tydelige spor i bunnen mot flata.
Nøyaktige målinger av veifaret er ikke foretatt.