Feltet består av to deler, som skiller seg fra hverandre både hva beliggenhet og fornminnetyper gjelder. På sletta mellom Kirkegårdsnes og Brattnes finner vi de tydeligste og blant lokalbefolkningen best kjente fornminner:
Fem rektangulære tufter, og en sammensatt tuft (av Bratrein omtalt som mangeromstuft). Den største rektangulære tuft er orientert NNV-SSØ med mål 16 x 8 m og inntil 1 m dyp forsenkning. Denne tufta har kraftige voller, bredde inntil 2,5 m og høyde inntil 0,8 m. Langs begge langvegger er tidligere pløyd og ca. 10 m av den VSV-lige langvegg er fjernet eller omrota og delvis kasta inn i tufta. Ca. 13 m ØNØ for denne tufta (langhustuft hos Bratrein):
Mangeromstuft, med 6 nesten rektangulære "rom" samt mulig inngangsparti i V-kant. Tufta er forma som en rettvinkla trekant med en ca. 20 m lang arm mot ØNØ og en 17 m lang arm mot SSØ. Grasbevokst med svært kraftige og godt markerte voller av jord og inntil 0,7 x 0,4 x 0,4 m stor kuppelstein. Vollene er 1 - 4 m breie og 0,3 - 1,7 m høge. Største dybde (i hjørnerom) 1,3 m. Enkelte steder en grøft som markerer vollens utside. I midtre rom på ØNØ-arm er gravd en rektangulær forsenkning med mål Ø-V 1 m, bredde 0,7 m, dybde 0,4 m. Skissse av mangeromstuft i registreringen fra 1977.
Av de 4 noe mindre, rektangulære tufter ligger en i N-kant av mangeromstufta, de øvrige 3 ligger 10-15 m S for de to store tufter. Alle er orientert Ø-V med åpning i voll i Ø-kant, unntatt en som er orientert N-S med en Ø-V-gående rektangulær forsenkning i N-del. Denne tufta har mål: 10 x 7 m, med forsenkning 3 x 2 m og 1,1 m dyp. Kan være to tufter oppå hverandre. De 3 tuftene har mål Ø-V ca 5,5 m, bredde 4,5 - 5 m, dybde inntil 0,75 m. Alle 4 sistnevnte tufter har voller inntil 2 m breie og 0,5 m høye. Lyng og grasbevokst. Endel kuppelstein kan sees.
Feltets andre del ligger på begge sider av eidet og NØ for første del. Langsmed nedre terrassekant på begge sider ligger tilsammen 13 rektangulære forsenkninger orientert langs terrassekanten. Mulig tufter. Forsenkningene er lyngbevokste som terrenget, med en del kuppelstein i enkelte.
På N-lige terrasse, i Brattnesets S-helling er 4 forsenkninger mer eller mindre ødelagt av to nye (1976) grustak, og i det V-lige grustak finnes store mengder trekull, aske og brent stein som tyder på at flere fornminner har blitt fjerna. De øvrige 5 forsenkninger på denne siden av eidet er godt bevarte, likedan de 4 på S-siden. Mål: lengde ca. 3 m, bredde ca. 2 m, dybde varierer fra 0,3 - 1 m.
Ca. 5 m lenger oppe på terrassen ligger en tilnærmet kvadratisk tuft, ca. 5 x 5 m med lave voller, forhøyning i midten, dårlig markert, men bra synlig.
Resten av fortidsminnene i denne Ø-del av feltet ligger på terrassen og et kuppelsteinsområde inn mot Brattneset på N-sida av eidet. Det utgjøres av to NNV-SSØ-gående grøfter med oppkasta masse på sidene og åpen ved terrassens forkant i SSØ. Lengde ca. 8 m, bredde inntil 2 m og dybde inntil 1 m. Den oppkasta masse som (har) inntil 2 m brei og 0,3 m høy voll. Kuppelstein i bunn og sider, ellers lyngbevokst.
Langs terrassekanten ligger videre to tilnærma rektangulære forsenkninger (mulige tufter), svært utydelige. Orientert som terrassen, med mål ca 4 x 3 m. Nær disse en rundaktig tuft, utydelig og uklart markert av inntil 0,2 m høg og 1 m bred lyngbevokst voll av kuppelstein. 3 m N for Ø-ligste grøft er en oval tuft i kuppelsteinområdets SV-kant. Lyngbevokst i bunnen med inntil 1,5 m bred og inntil 0,6 m høg voll av kuppelstein. Mål ØNØ-VSV ca. 6 m, bredde 4,5 m, dybde på forsenkningen inntil 0,9 m.
I kuppelsteinsfeltet finnes minst 17 tilnærma runde eller rektangulære forsenkninger med mål fra 1 m i diameter til den største rektangulære 4 x 1,5 m. Dypeste er 1,2 m. Noen har antydning til voll av kuppelstein.
5 m ØSØ for Ø-ligste grøft er enda en utydelig og uklar rundaktig tuft. Bare en lav voll i SV antyder tufta. Vollen er 1 m bred og 2 m høg.
De 4 rektangulære forsenkninger på S-siden av eidet, samt 3 rektangulære tufter på sletta og S for de to største tufter her er på Vestre Kirkegårdsnes. De øvrige fornminner er på Østre Kirkegårdsnes.
Ca. 100 m V for feltets V-del og ca. 1 m fra veien til Sivlunjarga, ble det for 60-65 år siden gjort et funn av beinrester. Funnet ble gjort av P. Israelsen og hans bestefar. Beinrestene hadde vært svært skjøre, men Israelsen mente at de stammet fra et menneske. Bl.a. kunne han huske et bein som han mente var et lårbein. Funnet ble gjort under graving etter skjellsand, men gravingen ble innstilt pga. at de trodde de var kommet i berøring med gravplassen. Vegvesenets aktivitet har nå ødelagt markas overflate i dette området.
Feltet som tidliger nevnt er en del skadet av uttak av steinmasse. Da det her er enkelt å foreta uttak av steinmasse, samtidig som avsetningsmulighetene er gode, kan det være fare for at det også senere kan bli foretatt flere ukontrollerte uttak. Grasmarka nær de største tuftene er en del skjemmet av hjulspor, disse skyldes hovedsakelig den massestransport som ble foretatt. Men hjulsporene skyldes også en del utstrakt kjøring med privat bil i området. Bukta er populær som utfarts- og campingsted. Området bør kontrolleres.
Befaring 11. september 2020: Nøyaktig innmåling i felt av en rekke av de synlige strukturene i Kirkegårdsbukta. Noen av tuftene på N- og S-sida er trolig større hellegroper eller rester av lignende aktivitet. Likeledes er "grøftene" heller båtopptrekk lik de i Forsølsundet og i Risvåg. På flaten rundt de større tuftene er det flere groper og hull av uviss karakter.