Hustufter funnet ved at det under pløying framkom et kullag med en utstrekning på 19 x 5,5 m og med tykkelse 5-6 tommer. Tidligere grunneier, Kåre Kvål, fortalte at tuftene kunne være 3-4 x 6 m, orientert N-S. De lå hjørne mot hjørne, den nordligste lengst mot V. Mellom hjørnene var en smal passasje. Kvål fortalte at det var mye brent stein på stedet. Konservator Sverre Marstrander var og så på tuftene. Kvål ble bedt om ikke å planere videre noe som de etterfulgte. Området er imidlertid pløyd mark. Kvål opplyste også at tuftene var C14-datert til 3000 år gamle. Ertsaas omtaler i 1963 en gravhaug og et par groper i leira, ca 200 m N for husene på gården. Gravhaugen beskrevet slik (1963): Her har trolig en gravhaug ligget. En pilespiss skal være funnet her. Der haugen har ligger er nu dyrket mark. Lå ved en gammel vei. Her et sted skal også T 14185 (tilvekst 1930) øksehode og jernstykke fra en skjelettgrav fra merovingertiden være funnet. Funnet 1930 i oppløyd jord ca 200 m NØ for husene. Ca 50 m Ø for den antagelige haugen er det, iflg. Ertsaas, under pløying framkommet et par groper i leiren. Gropene var fylt av sand. Hverken kull eller brent stein kunne vises. Området for gravhaugen og gropene kalles Gjeilhaugan.