Lokaliteten er svært liten, men har en klassisk beliggenhet på en liten sadelrygg med en lav bergknaus i forkant. Området er tidligere dyrket og/eller brukt som slåttemark. Flaten har naturhavner i sørvest og nordøst. I vest er flaten avgrenset av svakt skrånende terreng med noe eksponert berg, mens den lave bergknausen utgjør en naturlig avgrensning mot øst. Tvers over lokaliteten er det godt synlige traktorspor. Matjordslaget på flaten var tynt, mindre enn 20 cm i det positive prøvestikket. Under matjorda var det relativt hard leire. Matjorda var grusblandet og massene virket omrotet. Det var lite som tydet på at et eventuelt funnførende lag var inntakt og det er stor sannsynlighet for at traktorkjøring og/eller dyrking kan ha ødelagt et slikt. Det ble ikke gjort funn av typologisk daterbart materiale. Topografien tilsier at lokaliteten sannsynligvis har vært strandbundet og det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i en strandlinje på ca 25-28 m over dagens nivå. I følge strandforskyvningskurven for området lå havet svært lenge på dette nivået, fra ca 8600 til 6600 BP, noe som tilsvarer store deler av mellommesolittkum og første halvdel av seinmesolittikum.