Eldste omtale av en kirke på (gnr. 12) Vestabø er i 1425 (Sanda kirkiu, DN IV:826), men prest ved kirken nevnes allerede i 1311 (sira Þorgæir a Sandom, DN IV:90), og fra kirken er bevart et krusifiks fra rundt 1200 (Lærdal 1979:16).
Registrering a972: Kyrkjegard. Trapesforma og orientert NV-SØ med smal- esteenden mot NV. Omgitt av steinmur på alle kantar, unntatt mot NØ der den er avrensa av svære kantsstilte heller. Den gamle stavkykja som sto her vart riven og ny kyrkje bygd 1814. Denne kyrkja vart riven i 1904. Den nye kyrkja vart bygd på høgda ca 300 m lenger mot NV. Ein fallosstein står ca 11 m NV for SØ-kyrkjegardsmur. Den er av gråleg kvartsitt ogstår med basis opp. Her er avslått eit stykke, slik at den vanskeleg kan stå i rett stilling. D. ved basis 0,38 m, største d. ca 0,52 m, h. ca 0,45 m. Ca 11 m V for fallossteinen og 1,5 m frå SV-kyrkjegardsmur står eit kors uthogd av ei helle. Det skrår ca 15 mot VNV. H. 0,75 m, br. ved marka 0,30 m, br. i toppen 0,32 m, br. over armane 0,47 m,tjukkleik ca 0,07 m. Korset er nokså klosset utført. På NØ-sida av kyrkjegarden står eit 1,2 m høgt kors, danna av skiferhelle, ca 0,03 m tj. Det bærer tydeleg preg av å vera ein etterligning av dei mange jernkorsa frå 1800 talet. Ved kontroll 18.9.1991 var kirkegarden planert. Fallossteinen og stein-korsa var flytta. Seinere er de midlertidig oppbevart på det gamle meieriet i Sandeid.