Høyt oppe i den V-vendte fjellsiden, der det dannes et skar. Bergklover i NV-SØ-retning: Berghule orientert NV-SØ, med åpning mot NV. Dannet ved 2 fjell som løper sammen som kløft og ved at berget har løsnet i blokker, falt ut og dannet åpning. Taket får derved en spiss-buet form. Foran inngangen ligger en stor ur av kjempeblokker i dråpefallet. Innenfor og inntil uras Ø-side, på lite , flatt bergplatå er det en rundaktig brønn "cisterne") (diam 6 m, dy 0,2 m) med vanntilsig fra fjell-hammeren. SØ for ura, på det laveste i hulegangen, er det en ganske jevn Ø-V-gående mur dannet av bruddstein, som sperrer hele åpningen. Delvis utrast og deformert, men synes å ha vært pent og jevnt oppmurt, særlig mot V-fjellvegg. Åpningen må ha vært ved Ø-fjellvegg. (L 13 m, største br 6,5 m, H inntil 1,5 m). Muren er ifølge Marstrander (1960) "uten tvil av betydelig elde. Anlegget har antakelig tjent som bygdeborg". Innover i hulen stiger gulvet i ujevne avsatser med store blokker og sandjord i bunnen. Passasjen er ganske smal i begynnelsen, men etter anslagsvis 80 m utvider hulen seg til et stort, rundaktig rom. Fra hovedrommet går 2 sideganger som stopper etter 30-40 m. Høyden under taket er stor over det hele og anslås til bortimot 50 m, fra dråpefallet til ennerste rom anslåes lengden å være mellom 10 -120 m Maksimalt bredde ca 20-30 m. Hulen er for det meste tør. Enkelte steder takdrypp og innerst blir veggene fuktige av rå luft. Det hevdes at hulen fortsetter mye lenger innover fjellet fra ei berghylle i den innerste sidegangen. Adkomsten er vanskelig og bratt. Ingen spor etter fast bosetning. Kalles "Harbakhulen".