Beskrivelse fra lokalitet:
rundørys, oppbygd av runde steiner
Møreaksen 2015: Lok 110
Ved oppstart i felt ved Julbøen avvek geometrien til denne lokaliteten med drøyt 50 m. På bakgrunn av beskrivelsene – spesielt det oppmurte kablefestet – ble det likevel tydelig at dette er den samme røysa som ble registrert av Parelius og Åkesson. Da undersøkelsen ble gjennomført, var vi imidlertid ikke klar over at denne røysa også hadde blitt gravd av Rygh. En avtorvingssjakt ble derfor lagt over den for å undersøke om dette var spor etter aktivitet fra krigen eller om det kunne være en gravrøys. Lokaliteten er tydelig forstyrret av både utgravning og tysk aktivitet.
Lokaliteten ligger på en bergnabb, omtrentlig 40 moh, et godt stykke ut på Julbøneset, men cirka midt på neset N–S. Denne lokaliteten ligger ytterst på 40–meters nivået til Julbøneset i den forstand at det begynner å skråne nedover mot Julholmen i V, mens det er relativt flatt mot Ø (som beskrevet under Lok 106, øker ikke høyde over havet betraktelig før foten av Julaksla). To skytestillinger fra andre verdenskrig ble påvist i nærheten av røysa (Lok 127 og Lok 128). I NV ende av røysa er det sågar et oppmurt kablefeste fra krigen. Området preges av furuskog og lyng– og mosetorv. Berg er stedvis synlig i dagen. Som beskrevet under er det klare spor etter tysk aktivitet både innenfor og i nærheten av lokaliteten.
Dimensjoner: 8,5 x 6,5 m. Høyde: 0,5 m. Avlang. Røysa har en temmelig diffus form, etter alt å dømme som resultat av at den har blitt utgravd av Rygh og at det har blitt plukket stein fra den til skytestillinger under krigen. To stillinger ble påvist i nærheten av røysa (Lok 127 og Lok 128). I NV ende av røysa er det sågar et oppmurt kablefeste fra krigen. I avtorvingssjakta ble det observert at røysa består hovedsakelig av rullestein i noe varierende størrelse, fra nevestor til ca. 40 cm i tverrmål. Røysa ligger rett på berget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Uklart markert, men ganske tydelig i terrenget. Røysa er oppbygd av runde stein, og synes å være ganske flat. Stein er utkastet, og stein er også brukt i maskingeværrede 4 m SSØ fra kanten av røysa. I røysas N-V-del er det oppmurt kabelfeste. Røysa er sstort sett dekket av lyng, noen bartrær vokser også på den
Etter registreringer i forbindelse med Møreaksen i mai 2015, hvor en smal sjakt ble avtorvet manuelt over steinpakningen ble det klart at det var vanskelig å gjenkjenne en opphavelig røysstruktur. Steinene stammer riktignok fra en tidligere røys, men denne må i så tilfelle anses som i hvert fall delvis tapt. Jf. Parelius 1977, s. 128, tolkes dette som en opphavelig røys som ble gravd ut av Rygh og senere videre ødelagt av aktivitet under krigen.