1 m N for sæterveien i ny hogsta skogsterreng ca 500 m fra Roli. Kulturminne 1: Gropa er ca 3 m i diameter og rund. Fra midten er den ca 1 m dyp med en liten voll i N. Vollbredde er 1 1/2 m på det bredeste. Gropa er gressbevokst med enkelte storkenebb. Det står også en stor stubbe på vollen i N. Ca 338 m N for kulturminne 1, 2 m Ø for sæterveien i kanten av hogstfeltet på nersia av veien ligger: Kulturminne 2: Gropa er 4 m i diameter og rund. Fra midten er den 1,50 m dyp med en 2 m bred voll. Hele gropa er 6 m i diameter. Gropa er bevokst med bjørk, storkenebb og kjerringrokk. Ca 230 m NNØ for kulturminne 2, 3 m SØ for sæterveien og ca 300 m fra Roli ligger: Kulturminne 3: Gropa ligger på en flat liten terrasse i skråninga. Gropa er 5 m i diameter, rund og traktformet, ca 1,50 m dyp fra midten med en 2 m bred markert voll, tilsammen 7 m i diameter. En stor stein fra sæterveien ligger i NNV-sia av gropas voll. Rundt gropa vokser det mange større bjørketrær. Ca 11 m N for kulturminne 3 og 3 m Ø for sæterveien ligger: Kulturminne 4: Gropa er 6 m i diameter, traktformet og oval. Fra midten er den ca 1,5 m dyp med en 2,5 m bred voll i gropas Ø-lige side. Gropa er fylt med store steiner og bevokst med småbjørk, storkenebb og bregner. Historie og vurdering: Erling Øverli fortalte oss om at hans bestefar brukte disse gropene, det skulle være minst 8 silogroper langs sæterveien, vi fant fire, slik at resten kan ha blitt borte da de utvidet sæterveien for skogsdrift. Gropene er traktformet for at vannet skulle renne ned og de foret gropene med never slik at graset ikke skulle råtne. Graset ble lagt i gropa samme vei slik at vannet skulle renne av. På toppen la de torva med graset ned og tetta den helt sånn at det ikke skulle gå varmegang i graset. Silograset lukta sterkt og fargen var gul da den blei henta om vinteren med hest og slede. Disse gropene er et lokalt fenomen for Sagelvvatnområdet i Blåtindområdet, dissse blei ikkje brukt nedover Takelvdalen ifølge informanter. Gropene langs sæterveien kan også ha blitt brukt av Peder og Ane Nutti som bodde på Roli, en samisk bofast sæter. Folkene på Hilbertsætra var også kjent med bruken av dissse gropene. Alle gropene vil bli direkte berørt av forsvarets planer, gropene inngår i kulturlandskapets historie og driftsformer som er knytta til samisk/norsk bofasthet rundt 1900-tallet.