Gårdshaug, uklart markert, oppdyrket, bebygd. Betydelige mengder svart kulturjord, fjernet og solgt som hagejord. Bare ved våningshuset 52/9 hever haugen seg klart over det øvrige terrengnivå. I N delen av haugen ligger våningshuset 52/9, i NØ delen våningshuset 52/5, i SØ enden driftsbygningen 51/12, i V delen ca. 1 m N for riksvei 849 høyløe 52/5, i NV enden driftsbygningen 52/9. Omlag midt på haugen like N for Gåreelva delvis revet driftsbygning 52/5. Riksvei 849 er lagt over V delen av ahugen fra Ø mot V. Omtrent etter midten av haugen fra Ø mot V er det spor etter den gamle bygdeveien Gåre - Borkenes. Gåreelva deler haugen i to fra NØ mot SV. Ved utgraving av tomt til våningshuset 52/9, nådde man grunnen på 3 m's dyp. Ca. 3 m V for våningshuset 52/5 skal haugen tidligere ha vært 3 m høyere enn nåværende nivå. Haugen har lengde Ø-V 100 m, bredde 60 m Skjøtselsbefaring på Borkenes, Kvæfjord kommune, 1992: På gardshaugen er det på parten A for Gåre-elva nyss blitt fjerna ein god del masse; ca 50 cm i bakkant av haugen, samt at det er bygd nytt tilbygg m/fraukjellar til fjøset og gjort ein del planeringar og fyllingar. Deter så godt som umulig å førestille seg gardshaugen her. På V-sida Gåreelva er haugen som han var ved ØK-registreringa. Her framstår han som ein boge på plenen mellom fjøset og våningen, tydelig nok. I framkanten av haugen (mot vegen) har ein laga eit mellombels? deponi av jord. På nedsida riksvegen er det umulig å sjå noko av haugen. Kvæfjord kommune, søknad om byggetillatelse for driftsbygning på Gåre gnr 51/12 - fredet kulturminne. Vurdering fra fylkeskommunens kulturetat. Kulturetaten foretok befaring på stedet 22.4.93. Vi viser i den forbindelse til brev til Tromsø Museum av i dag i forbindelse med planlagt gang- og sykkelvei i det samme området. Gårdshaugen som blir berørt av tiltaket går over to eiendommer, gnr 51 og 52, med Gåreelva som skille. Kulturlagene på gnr 51:12 er fjernet gjennom mange års utplanering og salg av masse, jfr. rapport fra registreringen for Økonomisk Kartverk i 1967. Det er fortsatt bevart kulturlag på gnr 52:5 og 9. Allerede i 1967 ble det opplyst at gårdshaugen hadde vært 3 meter høyere.Riksveien går over sør-delen av hauge, og det er bygget en stor, ny driftsbygning nedenfor tunet langs veien. Den omsøkte tomten ligger i nord-kanten av gårdshaugen inntil bergskråningen. Gårdstunet i dette området ender i dag i en skjæring mot skråningen på ca 1 meter. Ved prøvestikk i skjæringen kunne det slås fast at kulturlagene er fjernet og at massen på tomten er undergrunnsgrus. Kulturlagene, som var synlige i de øverste 40 - 60 cm av profilen, var forøvrig svært skrinne, og besto utelukkende av muldblandet grus med grå farge, i motsetning til den rødgule grusen i undergrunnen. Det ble også opplyst av eier at fjellet kommer opp like under dagens overflate i dette området. Driftsbygningen skal ikke ha kjeller og skal legges på såle på markoverflaten. Kulturetaten kan ikke se at bygningen på den omsøkte tomten kan forringe kulturminnet mer enn det som allerede er gjort på gnr 51. Vi vil derfor anbefale at det omsøkte tiltaket tillates. Kulturetaten har også vurdert anmeldelse av de mange inngrepene i gårdshaugen. Vi er kommet til at en anmeldelse ikke vil føre frem, fordi inngrepene har skjedd over lang tid, og vi må regne med at mesteparten av selve gårdshaugen var kjørt bort allerede før 1967. Det er heller ikkelett å legge ansvaret for inngrepene på en person, både fordi eierforholdene har skiftet, og fordi en del av de senere inngrepene faktisk har vært klarert med teknisk etat og landbruksetaten i kommunen. Først de siste årene ser det ut til at de kommunale myndighetene er blitt seg sitt ansvar bevisst. Kulturetaten har i dag et meget godt samarbeid med kommunen, og kan ikke se at vi oppnår noe positivt ved å forfølge denne saken. Vi vil derfor ikke anbefale anmeldese. Det omsøkte inngrepet er meldepliktig etter paragraf 8 i kulturminneloven. Det er dermed Tromsø Museum som skal meddele søker den endelige avgjørelsen vedrørende frigivningsspørsmålet. Ingebjørg Hage Anne-Karine Sandmo Kulturvernleder Konservator/arkeolog Johan Petter Pedersen - søknad om byggetillatelse for driftsbygning på Gåre 51/12, Kvæfjord. Fra Troms fylkeskommune har Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø, fåttoversendt Pedersens søknad om byggetillatelse for driftsbygningpå gårdshaugen på Gåre. Vi har også fått rapport fra fylkeskommunens befaring på stedet 22.4.1993. Av rapporten fremgår det at kulturlaget på den omsøkte tomten er fjernet, og at masse under nå er undergrunnsgrus. Tromsø Museum beklager den desimering av gårdshaugen som har skjedd i løpet av lang tid. Slik forholdene allerede er, finner vi at oppføring av driftsbygning ikke vil gjøre skaden større. Tromsø Museum har derfor ingen innvendinger mot den planlagte bygningen. Dersom det likevel under arbeidet i marken skulle komme frem gjenstander eller annet fra tidligere aktiviteter på gårdshaugen, må arbeidet stanses og Troms fylkeskommunes kulturetat omgående varsles, kfr. Lov om kulturminner av 1978, paragraf 8. Tromsø Museum beklager at brevet, som var ferdig skrevet for en måned siden var blitt liggende. Else Bottengård Gerd Stamsø Munch. Gang- og sykkelvei langs RV 849, strekningen Borkenes - Skallandkryss, Kvæfjord kommune. Vi viser til vårt brev av 11.2.93 og til tidligere korrespondanse mellom Troms Fylkeskommune, Kulturetaten, og til møte 8.3.93 mellom Vegkontoret, kulturetaten og Tromsø Museum, arkeologisk avdeling. Tromsø Museum har mottatt rapport vedr. kulturetatens befaring 22.4.93 sammen med Vegkontoret og representanter for kommune og grunneierne. Vi har dessuten fått opplysninger fra fylkesarkeologen pr. telefon. Den planlagte gang- og sykkelveien vil berøre de to automatisk fredete gårdshaugene på Gåre, gnr. 51 og 52, og Strand, gnr. 53. Imidlertid serTromsø Museum nødvendigheten av å sikre en meget trafikkert og ulykkesbelastet veistrekning. Gårdshaugen på Gåre er sterkt berørt av diverse inngrep gjennom lang tid. Tromsø Museum er enig med fylkeskommunen i at gang-og sykkeveien slik den er planlagt her, ikke vil forringe gårdshaugen ytterligere. Når det gjelder traseen over gårdshaugen på Strand, anbefaler fylkeskommunenden minst omfattende fortausløsningen. Fra fylkeskommunen har vi telefonisk fått opplyst at Vegkontoret også går inn for denne løsningen, og at den vil bli ytterligere redusert til ca 3 meters bredde, hvorav 2 meter er tidligere grøft. Tromsø Museum aksepterer denne løsningen. Den vil bare nødvendiggjøre kontroll og dokumentasjon av profilen, forutsatt at man ikke støter på uventete funn; i så fall må arbeidet stanses, slik at det kan foretas en tilfredsstillende undersøkelse. Vi forutsetter at Vegkontoret gir beskjed i god til før oppstart med gang- og sykkelveien. Representanter for fylkeskommunen og/eller Tromsø Museum vil da kunne være til stede og følge arbeidet. Else Bottengård Gerd Stamsø Munch Anne-Karine Sandmo: befaring 22.04.1993: Undertegnede var på befaring i området 22.4.93. Foranledningen var at g/sveien vil berøre to gårdshauger, som beskrevet i vår høringsuttalelse av 18.12. 1992. Gårdshaugene ligger på gårdene Gåre Indre og Ytre, gnr 51:11 og 52:5,9, og Strand, grn 53:1,11,37. Befaringen ble foretatt sammen med saksbehandlerenfra Vegkontoret, teknisk sjef og miljøvernlederen i Kvæfjord, samt to representanter for grunneierne. Tidligere beskrivelse av gårdshaugene: Gårdshaugene ble beskrevet av hhv Olav Sverre Johansen og Gerd Bjørhovde ved registreringen for Økonomisk Kartverk i 1967. I beskrivelsen går det frem at Gårehaugen allerede dengang var sterkt redusert, fordi "Betydelige mengder svart kulturjord" var "fjernet og solgt som hagejord", og dessutenat haugen var tett bebygget med vånings- og driftsbygninger. Denne gårdshaugen skulle ha vært 3 meter høyere enn det nivået som ble observert ved ØK-registreringen. Det var gjort flere oldfunn i jordmassene (Ts. 48-51), bl.a. et stykke av en hvalbeinsplate. Gårdshaugens tilstand 22.4.1993: Ved undertegnedes befaring viste det seg at Gåre-haugen var ytterligere redusert på gnr 51:12. Her var bygget ny driftsbygning (vses på ØK-kartet) og masse var fjernet fra haugens nord-side og fra sentrum. Overflaten liggernå ca en meter lavere enn terrenget på nord-siden. Det ble tatt et prøvestikk i skjæringen mot nord. Ut fra prøvestikket så det ut til at kulturlagene nå er fjernet, slik at det bare er undergrunnsgrus igjen. Grunneier opplyste at berget stikker opp like under grusen i mesteparten av området. Det kan være kulturlag igjen i den delen av gårdshaugen som er nærmest riksveien, men også her er massen så omrotet, bl.a. i forbindelsemed veianlegget, at alt av vitenskaplig verdi må regnes som tapt. Kulturlagene vest for Gåre-elva (gnr 52:5,9) ser ut til å være i samme forfatning som ved ØK-registreringen. Også her er massen nærmest veien fullstendig omrotet. Gårdshaugen på Gåre: Her vil g/s-veien bli lagt som fortau med gjerde mot riksveien. G/s-veien vil bli bygget som fylling på eksisterende overflate. Det var opprinnelig planlagt at riksveien skulle flyttes 1-2 meter ned mot sjøen, men dette vil ikke bli gjort siden gårdshaugens utstrekning på nedsiden er usikker. Denne gårdshauger er så redusert at den foreslåtte løsningen ikke vil bety noen reduksjon hverken i vitenskaplige eller opplevelsesmessige verdier. Kulturetaten vil anbefale at denne løsningen aksepteres.