Feltet består av en N-del med tomten etter Gåra kirke, 2 bautasteiner, samt den eiendommelige "Steinmerra". I den S-del finnes foruten 5 til dels imponerende gravhauger, restene av en steinsetning og to steinblokker, den ene med skålgroper. Aller lengst i S er spor av gammel jernvinne. (Se skisse). Lengst i NØ på en liten høyde, adskilt fra resten av høydedraget ved en SØ-NV-gående forsenkning i terrenget: 1. Tomt etter Gåra Stavkirke. Det er ikke lenger direkte synlige spor etter kirken (som ble revet i 1850-årene), men den har ligget på denne lille høyden. Flaten oppå denne høyden l SØ-NV ca 22m, SV-NØ ca 15m. Den er bevokst med gras og ett grantre. I V-kanten av denne høyden: 2. Bautastein. Steinen som er oppreist, er høy og smal og blir litt spissere mot toppen med tresidig tverrsnitt og flate, glatte sider. Bautasteinen, h 2,5m, br 0,25-0,5m. Den er breiest på midten og største br finner man på S-siden. 1m Sv for 2: 3. En kjempestor smal steinhelle som er reist på kant. Hellen har svært glatte og rette sider, særlig er V-siden usedvanlig slett. Den øverste kanten av hellen har 5 store fordypninger, liksom 5 sadler. Hellens mål: l N-S 6,55m, h inntil 2m, og t ca 0,3m. Den største og dypeste "sadelen" er lengst N på skissen, den er ca 1m lang på toppen og ca 0,3m dyp. Så blir "sadlene" stadig mindre S-over. Steinen skal ha vært en offerstein, og det sies at offerdyrene ble hengt over steinen i disse "sadlene". Steinen blir kalt "Steinmerra". Mellom bautasteinen og "Steinmerra", ligger ca 8-10 store jordfaste steiner. 1m Ø for 1: En grøft, l 6m, br 0,5m og dybde 0,4m. Det fortelles at her skal ha stått en "steinmerr" til, men at denne er fjerna og siden brukt til trappeheller fra gården i nærheten. Ca 5m S for 3: 4. Lang, smal og litt spiss stein. Samme form som 2. Det blir sagt at dette er trappesteiner til stavkirken, men det er trolig en nedfalt bautastein. L ca 3m, br 0,45m og t ca 0,2m. Ca 50m S for kirketomta 1 på en liten høyde S for før omtalte forsenkning i terrenget: 5. Steinsetning. Vår kjentmann, Egil Vestgarden, forteller at en nå avdød mann fra Bø, Helge Morhelt, på dette sted påviste 12 steiner som lå i ring. Nå er bare 3 av disse steinene tilbake. 2 av steinene ligger i V-kanten av høyden med 3 m's mellomrom. Den 3. steinen ligger på Ø-kanten av høyden. Det går således an å danne seg et bilde av "ringen". Den må ha hatt d ca 7-8m. Ca 10m NNV for 5: 6. Uklart markert flat, vid rundhaug. Urørt. Grasbevokst. D ca 11m, h ca 0,7m. Ca 30m SV for 6: 7. Klart markert, meget stor rundhaug. Haugen er avflatet på toppen og her er en svak forsenkning. Bevokst med gras og rundt foten av haugen vokser en del store bjørketrær og noen grantrær. D 18m, h ca 2-2,5m. Haugen skal være gravd av Nicolaysen. Nr 1-7 ligger alle på 3/1. Ca 5m SV for 7: 8. To svære steinblokker, den ene med skålgroper, reist på skrå mot hverandre. Avstanden mellom dem, målt fra foten av blokkene 4,9m. Målt fra toppen av blokkene er avstanden 3,8m. Den ene blokken peker mot S, den andre mot N. Steinblokken lengst i N har minst 7 skålgroper, reist på overflaten. Gropene er plassert i en halvsirkel fra midten av blokka og opp mot toppen. Gropene har d fra 3-6 cm og dybde på inntil 2 cm. Steinblokken, l ca 3,7m, br inntil 2,5m og t inntil 1m. Den smalner og spisser av mot toppen, slik at br her er ca 0,8m og t ca 0,4m. Den S-ligste steinblokken, som synes å være av en annen bergart, har ikke spor etter skålgroper. Denne blokken har l 2,3m, br 3m og t 0,6m. Mellom blokkene er rester av en liten utgravd rundhaug. D ca 5m. Haugen skal være gravd av Nicolaysen. V for og kant i kant med steinblokken: 9. Rundhaug, meget stor og klart markert. Haugen er sterkt ødelagt ved at det er gravd en dyp, brei sjakt inn mot midten av haugen fra Ø. Dessuten er det et dypt krater litt V og N for midten av haugen, d 5m, dybde 1,5m. Haugen må derfor sies å være nesten totalt utgravd, slik at bare vollene står igjen mot S, V og N. Haugen er bevokst med gras og med flere store bjerketrær. D 19m, h 2,3m, høyest i Ø. V for og kant i kant med 9: 10. Meget stor rundhaug. Spor av fotkjede langs Ø-halvdel. Sjakt fra Ø mot midten av haugen. Her krater d 7m, dybde 1m. Haugen er således bedre bevart enn den foregående. Bevokst med gras og med flere bjørketrær. D 20m, br 2-3m. Haug 9 og 10 skal også være gravd av Nicolaysen. Ca 65m Sv for 10: 11. Rundhaug, steinblandet og gressbevokst. Klart markert i Ø. Ellers går den mer i ett med terrenget. Krater i midten, d 2m, dybde 0,5m. I krateret en del bruddstein i dagen. D 7m, st h 0,6m. Ca 50m SV for 10 i Ø-hellingen av høydedraget: 12. Jernvinneplass. Klart markert grop, d 5m, dybde 0,6m. Bevokst med lauvkratt. I bunnen av gropa ligger mye mindre stein og der er svart kullblandet jord. 5m SØ for gropa og lavere i terrenget: NV-SØ-gående sjakt, ca 3-4m lavere og 0,7m dyp og inntil 1m br. I bunnen av sjakta, svart kullblandet jord og slaggklumper. Vestgarden forteller at det på sletta litt NV for haug 10 har ligget en kolabånn. Nr 8-11 ligger på 5/1.