Rydningsrøyser, ca 75 stk. Noen av røysene er klart markert og sirkulære til ovale i plan. Andre er uregelmessige og utflytende. Røysene er bygget for det meste av rundkamp av varierende størrelse fra kastestein opp til svære blokker. Noen er lagt opp rundt jordfaste stein. Røysene er mosegrodde og trær vokser ut av, eller på noen av dem. Der er alle mellom 50-70cm høye og mellom 2 og 8,5m i diameter/lengde. Noen av røysene har jordkappe. I N, der området går over fra svakt til bratt skrånende, kan det være en dyrkningsterrasse. V i området, på en svak skråning, er en langstrakt samling av svære blokker og rundkamp av varierende størrelse. Steinene er antageligvis ryddet. Mosegrodde. Samlingen begynner ved hjørnet i gjerdet, og strekker seg ca 25m Ø-V. Bredden er 3-4m. 3-4 dyrkningsterrasser er synlig NNV i området hvor det er slak skråning. Hustuftene. Tuftenes ØSØ-kant ligger ca 20m 70grader ØNØ for kraftledningsstolpen. Der er en forholdsvis flat rektangulær forhøyning avgrenset i ØSØ og NNØ med stein og i VNV av en forhøyning langs åkerkanten. To store, jordfaste stein i tuftens N-hjørne. Bevokst med gress og mindre løvtrær. L 6,5.7,0m NNØ-SSV, br 4,0m ØSØ-VNV, h 40-50cm på ØSØ-siden.
Kontrollregistrering 2017:
Deler av lokaliteten er kontrollregistrert. Lokaliteten hadde for vid avgrensning mot vest. Her er det bare ur og ikke tegn til rydning eller dyrking. Lokaliteten er gitt ny geometri hvor den er snevret inn i vest.
I nordre del av lokaliteten er det registrert 4 tufter og en del rydningsrøyser i tilknytning til en dyrkingsflate. Tuftene ligger lengst nord, mens røyser og dyrkingsflate strekker seg fra sørligste tuft og mot SV. Tuftene, samt to rydningsrøyser kommer innenfor 25m grensen for høyspentlinjen, og har fått ny geometri.
Ryddet flate SV for tuftene ligger i glissen skog og lett skrånende terreng mot SØ. I vest (NV og SV) skråner terrenget noe opp mot et gjerde, en vei/sti og et jorde. Her ligger det en rekke større og mindre rydningsrøyser, 2,5-3 m i diameter. Røysene består av stein i varierende størrelse, fra rundt hodestore og mindre. Mot øst og sørøst avgrenses flaten av brattere terreng som ikke er ryddet, og i SV går det en steinstreng som skiller den ryddede flaten fra ur videre mot SV.
Den ryddede dyrkingsflaten strekker seg ca. 60 m SV fra tuft -3, og det er ca. 10 rydningsrøyser i området. De fleste konsentrert mot NV- og SØ-sidene. Røysene er av varierende størrelse og fasong, fra 3-6 m i diameter. Noen har jordfaste stein i kanten og alle har stor variasjon i størrelsen på steinen, fra rundkamp på 40 cm i diameter ned til nevestørrelse. Det ble satt to prøvestikk på flaten som viste 5-10 cm torv, 20-25 cm brun, humøs matjord med noe stein over brunoransje silt og grov sand i undergrunn. Dyrkingslaget fremstår som «nyere». Det ble ikke tatt ut prøver.
Søndre del av lokaliteten, ved den sørligste høyspenttraseen består av et terrassert område med røyser og dyrkningsterrasser. Området avgrenses av en elv i øst og ur i vest. Nordover er det forholdsvis bratt, men det kan se ut som noe rydning også her, men med mindre dyrkningsflater.
Et prøvestikk på flaten mellom de østligste røysene og elven bestod av 5 cm torv over et 30 cm tykt dyrkingslag hvor de underste ca. 20 cm var ganske steinete. Under dette var det en lysere undergrunn.
En liten sjakt gravd inn mot vestkanten av RR7 viste samme stratigrafi. Røysen ligger i og over dyrkingslaget.
Et prøvestikk helt i vestkanten av flaten, mot uren viste derimot 10 cm torv over 50 cm humusholdig, mørk jord over litt lysere brun jord. Det har muligvis vært dyrket også her, men det er vanskeligere å bestemme.
I sør-enden av flaten er det en knekk i terrenget med flere rydningsrøyser ned mot neste dyrkingsterrasse som ligger under høyspentlinjen. To prøvestikk her viste at det som vi først hadde tolket som et fuktigere område, også var tørt og med dyrkingslag. Heller ikke i prøvestikket lengst vest på denne flaten var det klar avgrensning av laget, som i prøvestikket nord for dette.
Vegetasjonen består av plantet gran, og en del større bjørk, ellers hassel og rødhyll, bringebær og brennenesle.