I Østfolds Oldtid, 1912: rund haug, 8,7 m diam. opplagt på lavt fjell. Temmelig lav. Bevokst med store trær. E. Skjelsvik beskriver i 1959 gravminnet som en klart markert rundhaug. Utrotet fra midten mot vest. Går nesten i ett med bakken mot nord. Diam. ca. 7 m, høyde 1 m. 1968: I S-enden av holen: Rundhaug. Klart markert. Grop i toppen mot V, d 2-3m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med lauvtrær. D ca 5m, h 1m. ØFK, 2010: Haugen er på ingen måte så markant som nemnt frå før. Det vesle som kunne tolkast som gravhaugen er 6,6x6,3 m i diameter, høgda maks 0,5 m. Området er no beitemark, så det er ikkje utenkeleg at storfe har trampa konturane av haugen ein del ut.