Området der steinlegningene ligger, var fast grunn frem til tidlig på 1600tallet da sjøen ble demt opp 4m i forbindelse med opprettelsen av Eidsvold Værk. På vårparten før snøsmeltingen tar til for alvor, dva i slutten av aprilbegynnelsen av mai, ligger området ikke under vann. I de første dagene av mai 1984 gikk Garsjømoen over området, bl.a. fordi det året før var funnet del av en steinøks noe lenger N. Ved den anledning fant han minst 2 steinlegninger, som etter fotografiene å dømme er firkantede av form, markert med flate stein i bakkehøyde unntatt på en side, som synes å være steinfri. Området skulle ha vært registrert våren 1986; men brå snesmelting og derav følgende store vannføring forhindret dette. Beskrivelse og flyfotoavmerkning er gjort etter Garsjømoens anvisning. På grunn av snefattig vinter 1988/89 og derav liten vannføring ble området tilgjengelig for registrering 1989. Steinlegningene ligger i 4 grupper. Mellom gruppene finnes bare en og annen stein. Nærmest vannkanten: Gruppe 1. Lengst i SØ. 1.1 uregelmessig firkantet steinlegning, orientert NV-SØ. Består av bruddstein med st tvm 0,2-0,5m i ett lag. Steinlegningens mål: 5 x 2 x 0,05m. 2m NV for 1: 1.2 rundaktig steinlegning. Består av rundkamp og noen bruddstein i ett lag, st tvm 0,2-0,4m. Tvm 2,5m. 12m N-NV for gruppe 1: Gruppe 2. 2.1 spredte rundkamp og bruddkamp og bruddstein med mål som foregående. Her finnes også 2 ovale steinkonsentrasjoner i ett lag, den ene orientert N-S, mål 3 x 2m, den andre orientert NV-SØ, mål 4 x 1m. 65m N for gruppe 2: Gruppe 3. Omfatter spredte stein samt rundaktig og avlang konsentrasjon med stein, mål som i de øvrige. Av konsentrasjonene er 5 forholdsvis tydelige, tvm 3m. Den største, lengst NV, har inntil 0,7m store stein og måler NØ-SV 6m, NV-SØ 5m. Innimellom steinen finnes endel knuste tak- og murstein. Nyere tid. Noe nærmere land i N-lig retning finnes en 4. gruppe. Karakter som de foregående. Steinlegningene og konsentrasjonene består av ett lag stein med sand mellom steinene. Området påvist av Arvid Garsjømoen. Det er vanskelig å ha noen formening om hva disse objektene representerer. Etter registrators mening er de sannsynligvis menneskeverk, og det kan tenkes at de er spor etter rydning fra før Hurdalssjøen ble oppdemt.