Registrering vår 2005: Gravfeltene på Kaupang nordre ligger i dag under dyrket mark, bygninger og veier med unntak av et ubestemt antall flatmarksgraver på og ved Bikjholberget. Ingen hauger er i dag synlige over bakken, men spor etter overpløyde graver kan observeres på flyfoto som finnes i Riksantikvarens arkiv. Bildene viser at det trolig har ligget flere gravhauger nord for det området som Nicolaysens kart fra 1867 viser som feltets utstrekning. Vegetasjonsmerke viser mulige fotgrøfter minst 180 m nord for den østligste delen av Nicolaysens gravfelt. Følgende vegetasjonsmerke kan ses på flyfoto: På jordet rett nord for drivhusene på Kaupang nordre, 1029/4, observeres 3 sirkler som kan være fotgrøfter, hvorav den ene må være av om lag samme størrelse som de største på Nicolaysens kart. På jordet NV for drivhuset og på vestsiden av traktorveien til Guri, om lag 50 m mot NV, kan minst 5 sirkler, som trolig er fotgrøfter, ses på flyfoto. Nicolaysens hauger nr. 90, 91, 92 og 93 kan trolig kobles til disse observasjonene (Nicolaysen 1867:77). Haug som er gjenkjent på flyfoto som nr. 91 kan synes å ha en båtformet nedgravning i midten. Den er orientert Ø-V. Litt syd for denne strukturen synes ytterligere en nedgravning. På jordet nord for Guribekken, 200 m N for drivhuset på gnr. 1029/4, kan ytterligere 2 sirkler/fotgrøfter observeres. De ligger på flaten mot jernbanen, mellom åkerholmen og traktorveien. I knekken på jordet, mellom flaten og bakken sydover mot Guribekken, kan et annet vegetasjonsmerke observeres. Det er båtformet og er orientert Ø-V. Dette kan være rester etter en båtgrav. Det observeres ingen sirkel/fotgrøft i tilknytning til denne strukturen. Ved sjaktingen 250 NV for NV-hjørnet på drivhuset på gnr. 1029/4, ble det oppdaget en struktur som trolig er rester etter en fotgrøft (se maskinsjakting, struktur A414). Det kan være en sammenheng mellom denne fotgrøften og gravfeltet i SØ (ID19107, ID70956). Gravfeltet på Kaupang nordre har derfor trolig vært betydelig større enn tidligere antatt, og sannsynligvis også større enn det Nicolaysens kart fra 1867 viste. Hans notat i Norske Fornlevninger om at det i 1859 lå hundrevis av hauger nord for gården (Nicolaysen 1862:199) synes dermed sannsynlig. Registreringene så langt har, sammen med analyse av synlige vegetasjonsmerke på flyfoto, gitt en indikasjon på feltets utstrekning. Gravfeltet kan trolig ha strukket seg minst 200 m lenger nord enn det som går fram av Nicolaysens kart.