Beskrivelse fra 1986;" Helt nede ved stranda, bare 3-4m fra tangens ytterste punkt ved høy vannstand: Langrøys, orientert NNØ-SSV. Klart markert og tydelig i terrenget. Profilen er nå rotet og uregelmessig, har opprinnelig vært jevntavrundet. Bygd hovedsakelig av kantet forvitringsstein, st d 0,50,6m. 7m N for S-enden av røysa et krater, nærmest kvadratisk med sider 2x2m, dybde 0,75m, med en "inngang" fra Ø-kant av røysa. Over krateret har vært lagt et dekke av rajer og grener som nå er morknet opp og falt ned i krateret. 2m N for dette krateret,nok et krater - sirkelrundt, d 4m, dybde 1m. Dette er sannsynligvis plyndringskrateret som er nevnt i O J Hvindens Haugs rapport. Stein fra krateret er kastet ut mot stranda i NV, her er lagtopp to parallelle steingjerder ned mot stranda. Røysa er bevokst med reinlav og mose. Et par furubusker i S-enden, og en større furu i V-kant. L 18m, br 9m. Trass i de to kratrene er røysa svært godt bevart. Det ville vært av interesse å få fylt igjen skadene og fjerne ungskogen langs stranda. Den stjeler svært mye av utsikten, især mot S."
I 1939 beskrives dette som to røyser av Ole Fr. Hvinden-Haug; "19/7-1939. På Nedre Nes`grunn ligger ennå det fortidsminne som etter et gammelt, ofte opptegnet sagns kalles Prestrøisen. Det er to stenrøiser som ligger nord-syd langs etter en bergrabbe som stikker ut i fjorden. Røisene ligger like ved vannet, den sørste innenfor den mindre. Den største er nå 1,8 m fra bunn til topp, og har en lengde av 10 m, den mindre er 7,5 m lang. Den største ble utgravdet av Nils Hvinden, Nedre Nes, i 1890 årene og etter hva hans bror må forteller ble det i bunnen ab røisen funnet et ben, et par deismeter langt. Benet er kommet bort og røisen står fremdeles som den gjorde etter undersøkelsen. Den mindre søis er urørt. Røisene minnet i utseende og beliggenhet som bronsealderrøiser Lignende stenhauger fins ikke ellers på de kanter av Hadeland."