Gården Hammer har 17 registrerte helleristningsfelt. De nærmeste er Hammer VI ( 8 m nord-nordvest for Hammer V), Hammer VII og Hammer X. Det er observert minst 5 gravrøyser på området. To ligger 25 m vest for Hammer V. (Kan være rydningsrøyser). Geolog R.Binns foretok gradiometerkartlegging av hele slåttemarka 4. og 28-29 oktober 2001 for å se etter skjulte spor som kunne knyttes til bruken av helleristningene eller annen bruk av området. Flere strukturer ble påvist. Det foreligger en særskilt rapport om de foreløbige resultatene av dette arbeidet. Denne bergkunstlokaliteten består av fire av Hammerfeltene, Hammer V, Hammer VI, Hammer VII og Hammer X. 1) Hammer V (etter Bakka 1988). Lokaliteten består av veideristninger, og er den figurrikeste på Hammer. 8 m NNV for 1: 2) Hammer VI (etter Bakka 1988). I front av denne er det gravd ned i torva slik at større deler av berget vises. Motivene tilhører veideristningene. 7 m VSV for 2: 3) Hammer VII (etter Bakka 1988). Lokaliteten består av motiver som tilhører veideristningene. Ca, 12 m S for 1: 4) Hammer X (etter Bakka 1988). Denne lokaliteten er i dag dekket av dyrkamark, men kan sees som en forhøyning i åkeren. Motivene tilhører veideristningene. BERGKUNSTRAPPORT: HAMMER V: Feltet ligger på en lav, flat bergflate på ca 1,5 x 1 m. Berget har vært dekket av rydningsstein, og fremdeles ligger en del stein igjen og dekker bergflata. I nord-nordvest hvor berget stiger brått oppover er det tett granskog. Mot sørøst faller dyrkamarka svakt nedover. Bakre kant av bergflaten er fylt med rysningsstein. Motivutvalget består av veideristninger, men her finnes også noen fotsåler. Hammer V er det mest figurrike feltet på lokaliteten Hammer. For det meste er det her avbildet fuglefigurer og elgfigurer, men også noen menneskefigurer og fotsåler. R.Binns, geolog, 2001: Fire N-S orienterte prekker (den øverste er særlig stygg) krysser forbeinet til elgen (nr 77). To stygge, åpne Ø-V orienterte sprekker befinner seg like til venstre (sør) for bakfoten på nr 76. En krum N-S til NØ-SV sprekk krysser ølitt vest for fugleflokken, men er lite farlig. Figurene som ligger i dagen var spesielt vanskelig å gjenkjenne, delvis pga lavvekst men også trolig fordi de er mer forvitret og/eller vannerodert, mens de som ble blottlagt vad avskrelling av gresstorv (bl.a en del av fugleflokken) eller mose (f.eks elgen i øst) åpenbart er bedre bevart, særlig de som normalt ligger under torv. Dette taler forsåvidt noe i mot vannslitasjeteorien til Egil Bakka. Ingen direkte fare for avskalling ble observert, men bergartstypen egner seg for dette. Felt V B (nr 89-97?) befinner seg formodentlig opp mot rydningsrøysen i nordøst. Her var det et fullstendig mosedekke som det ble valgt ikke å fjerne; ingen stygge sprekker var åpenbare. Feltene på Hammer finnes spredt over et stort område., blandt annet på svaberg langs veien. De geologiske prøvene ble samlet fra vegskjæringene nær opptil disse feltene. De samme resultatene gjelder derfor for alle feltene. Meta-granittisk / -granittoid bergart. Bergarten består av mest kvarts, plagioklas, glimmer (mu) og kloritt, med små (aksessoriske) mengder av epidot, titanitt, kalkspat og hornblende. Det var dårlig vær (styrtregn) under registreringa (I. Bruteig og A. Lyngstad 1997). Deler av figurfeltet er dekt av eit tjukt lag barnåler og kongler med litt mose i. Dekkjer kanskje 20% av overflata. Høg mosedekning med innslag av Cladonia sp. Mose veks ikkje berre i sprekker, men dannar samanhengende flater på berget. Skorpelav er håplaust å bestemme i regn uten å kunne ta belegg, men truleg mest Aspicilia sp. Ein ny liten, lysebrun sak. Foto: 26: lengst til venstre, nyleg framrensa? 27: neste, nyleg framrensa? 28: høgre halvpart; stort mosedekke 29: barnålsdekket, i området over "nisene" 30: mosaikk med Aspicilia-dominans. Berglatens hellingsvinkel: Hellningsvinkel 5-26 grader. 18-20 grader mot sør (i vest), 15 grader på fuglemannen (nr 16), 5-6 grader på fotsålene (nr 29 og 29), 23-25 grader på fugleflokken (nr 40-50), 21 grader på elgens forbein og fot (nr 77), og 26 grader foran elgen (nr 77). Fleltets orientering: Øst lengst nordøst, SØ i midten og S lengre vest. Vegetasjonstype i tilstøtende landskap: Granskog med innslag av bjørk og furu, store bregner i lommer. Bergflatens form: Avrundet, lett skrånende bergflate i nordre kant av slåttemark.