Det synes ikke noen forhøyning i terrenget som markerer gårdshaugen. Jordborstikk viser imidlertid et 0,4-1 m tykt kulturlag av mørkebrun jord. Kulturlaget kunne være tykkere enkelte steder. Det sammenhengende kulturlaget er ca. 45 x 95 m stort, orientert NNV-SSØ. Ca. 25 m SØ for søndre delen av det sammenhengende kulturlaget, er det på dyrkamark en rund forhøyning. Den er ca. 15 m i diam. og ca. Q,3-0,4 m høy. Jordborstikk viste at den bestar av et ca. 0,7 m tykt kulturlag av mørkebrun jord. Forhøyningen må sees i sammenheng med den øvrige delen av gårdshaugen. På jordet som forhøyningen ligger på og i søndre delen av det sammenhengende kulturlaget, skal det være funnet skjeletter ved århundreskiftet eller før det. Skjelettene ble kastet under kirka (oppl. ved P.Solheim). En kam av bein, spenne av bronse og en del av et klebersteinskar er funnet på jordet rundt forhøyningen. Gjenstandene oppbevares i Herøy bygdesamling. De er sannsynlig fra middelalder. Det er trolig at gårdshaugen også har omfattet deler av jordet som forhøyningen nå ligger pa. Forhøyningen er da det som er igjen av den søndre delen av gårdshaugen. Resterende er trolig utplannert ved dyrking. Det ble på stedet opplyst at det har stått mange hus på prestegårdstunet i flere hundrede år. Se også Solheim 1969. En tuft etter et lysthus som det opplyses var i bruk rundt midten av 1800-tallet (se Solheim 1969) finnes Ø for gårdshaugomradet.