Plassering av kulturminner og omkrets er korrigert 24.01.2023 på bakgrunn av flyfoto, lidarkart og beskrivelse.
Feltet omfatter minst 22 fornminner, hvorav 2 langhauger, 2 større rundhauger, 14 rundhauger, 4 usikre rundhauger.
Haugene er samlet i to hovedsenter:
1: N-ligste bergrygg: På kronen av denne mot NØ, feltets største rundhaug (Baggeljarlshaugen). I rekke ca. 10 m nedenfor og S for denne, orientert Ø-V, på S-siden av gammelt stifar, oldtidsvei som sies å ha gått mellom bye og Baglo, 7 rundhauger. Noe lenger V der markveien synes å dele seg i en lavere og en høyereliggende sti, 3 rundhauger, hvorav to meget raserte, ansees som usikre. De to usikre på samme terasseflate som Baggeljarlshaugen. De øvrige på noe lavere, smalt platå. Det er mulig at det på den øvre terassen V for veien (med de to usikre haugene), har ligget flere fornminner, nå fjernet. K. Rygh nevner i sin Innb. av Kluwer i 1817 kunne konstantere nær husene på gården, i flat mark, "steinlagte og omsirklede plasser". Dette området må ha vært i umiddelbar nærhet av Baageljarlshaugen, (forøvrig på den tid omgitt av fotkjede av store rundstein iflg. Th. Petersen 1932). Ingen spor etter fotkjeden i dag. Flaten rett Ø for Baggeljarlshaugen nå oppdyrket. Det er mulig at feltet med steinkretser kan ha ligget her. Ingen levende tradisjon om dette.
2: S-ligste bergrygg; ca. 45 m S for tidligere omtalte haugkonsentrasjon, på S-siden av oppdyrket slette. Tett i tett over hele bergryggen, til og med hellende skråning mot S og Ø, 7 rundhauger, 2 hauger - usikre, og 2 langhauger, de sistenevnte henholdsvis i kanten mot N og S. Fra en av disse haugene stammer "hellig hvit stein" T. 14634. Haugene bygd av sandblandet jord, de fleste meget steinrike. Særlig gjelder dette haugene på den S-lige bergknausen. De aller fleste i begge hauggrupper godt markerte, enkelte med mer eller mindre tydelig fotgrøft. De usikre haugene meget dårlig markerte.
Haugene på den S-ligste bergknaus har en noe mer ujevn, rundaktig form, trolig på grunn av plassmangel. Mange av disse har mindre utpregede hellningsvinkel. Haugene på den N-ligste ryggen alle sirkelrunde, dels med ganske toppet form. De fleste tydelige i terrenget. Langhaugene orientert Ø-V og har den karakteristiske skipsform med spisse stevner og bredt midtparti. Baggeljarlshaugen (hvor en "sverdknapp av koppar" er funnet, iflg. G. Hallstrøm, N.J. Ekdahl), meget rasert i sentrum og sider. Det samme gjelder den største rundhaugen på kronen av den S-lige bergrygg, samt usikker haug S for denne, brukt som fundament eller kjeller for hus. De øvrige har med 5 unntak større eller minder, de fleste temmelig små forsenkninger i sentrumspartiet. Vegetasjon: Blandingsskog, løvtreskudd, noe småbuskas langsmed og på sidene. Kraftig gress-, lyng- og mosedekke.
Mål: Rundhaugene: Diam 4-17 m, h. 0,6-2,5 m.
Langhaugene: L. 8-18 m, br. 3-6 m, h. 0,5-1,2 m.
Haugene på SV-bergrygg (Flåttahaugen), på Flåtta av Flåtten (281/4), de øvrige på Baglo (282/1)
Tidl. funn på brnr.: T. 14634 Hellig hvit stein av marmor. avb. T. ik. 1933 s. 5 fig. E.J.(flåtta (281/4).
Sverdknapp av koppar (Hallstrøm-Ekdahl).