Fjellet faller stupbratt ned mot S, på de andre sidene er hellingen noe slakere, men likevel bratt. Toppen av kollen er tilnærmet oval og gjennomskåret av en 10m l og 20m br NØ-SV-gående senkning somdeler kollen i to. Denne senkninga er i NØ delvis sperret av kampestein. Midt på Ø-delen av kollen ligger en gryteformet fordypningskjermet på alle kanter bortsett fra i S av fjellknauser. Hele bergkollen bortsett fra S-siden har en lav mur langs kanten ut mot skråningen. Denne muren løper helt bort til senkningen og fortsetter på den andre siden helt ned til S-siden. Muren består av bruddstein og en del mindre kampestein. På enkelte steder er bruddsteinen helt oppsmuldret. Muren er meget utrast og dens nåværende br er ca 2m. H fra 0,2-1m. Murens samlede l er ca 95m. På det indre borgområdet er det tilsynelatende ikke muligheter for vann. Det tyder på at N-siden av senkningen er bygdeborgens inngang. På N-siden er fjellet slakest og en kan ane den letteste innfartsveien nedover bergsiden. Andreas Mørch fortalte at det var populært blant gjetergutter å velte stein fra bygdeborgens murer nedover fjellsidene. Mørch har snakket med folk som har vært med på dette. På den V-ligste kanten av muren står et trig.pkt. som har skadet murresten en del. Når sola stod rett bak fjelltoppen pleide man nedenunder i dalen å gå til dugurds. Derav navnet "Dugurdsmålnatten". Opplyst v/ Andreas Mørch, Prestfoss.