Boplassen "Innmarken" beskrevet i detalj i Varanger-funnene III (1963), inkludert de to funnstedene "Potetlandet" (V-side) og "Haugen" (Ø-side). Det beskrives som ca. 100 cm Ø-V og 20-30 m N-S, og strekker seg ned til ca. 1,5 m over vannflaten. Dette forklares med at elva trolig stod noe høyere i steinalderen grunnet en endemorene på tvers av dalen. Sonderinger har også antydet at elva har hatt et V-lig løp rundt Noatun, slik at hele området har vært en øy.
"Potetlandet" skal ha blitt undersøkt i fem felt av G. Schaanning i sin tid, hvor det helt i SV (15 x 15 m), under 1,5 m over vannet, ikke har gitt funn. Det i NV (ca. 45 x 15 m) har spredte pløyefunn (Ts. 4792 v-gg, Ts. 5212 bb og Ts.5213 a-å) fra asbestkeramisk kultur lik funn fra øvre lag på "Haugen". Det øverste kulturlaget i det NØ-lige felt (25 x 20 m) lå like nedenfor det gamle sommerfjøset (stående i 1978, men forfalt innen 2011 og helt fjernet i 2024) har trolig blitt nesten bortpløyd og funn herfra tilsvarer nedre lag på "Haugen" (Ts. 4455 a og Ts. 4792 a-l). SØ-feltet (15 x 20 m) ligger i stor grad nedenfor nedre funngrense på 1,5 m over elva og har derfor få funn (Ts. 4455 g-h og Ts. 6109 qq-uu). Til sist i "Potetlandet" var Ø-feltet opp mot dagens eiendomsgrense mot gbnr .15/20 hvor det gikk et gjerde, en 5 m bred stripe fra elva og 35 m oppover mot veien. Her ble funnene sortert etter funnlag og viste svært rikt materiale fra både øvre (Ts. 6110 a-k og o-p) og nedre (Ts. 4455 c, Ts. 6109 bf-bu og cz-cæ) lag, inkludert masse materiale som ikke kunne lagbestemmes og bare levert under referansen "Potetlandet". Simonsen selv grov 10 kvm helt N i Ø-stripen og fant 55 keramikkskår, 5 steinredskaper og 150 avslag.
Den Ø-lige delen av "Innmarken" kalles "Haugen" og strekker seg omtrent fra eiendomsgrensa på V-sida av gbnr. 15/20 og over størsteparten av denne eiendommen, samt delvis opp og over hytteveien i nord. Her har det også blitt gravd i flere omganger (jf. Varanger-funnene III, s. 12-17). Boplassens høyeste del ligger ifølge Simonsen 4 m over vannet og området er ca. 30 m Ø-V og 20 m N-S, med et opphold på ca. 7 m ned mot elva. Det ble først gravd her i 1954, da Schaanning grov 1 kvm og fant hele 589 gjenstander (Ts. 5209 a-o), inkl. redskaper, keramikk, avslag og brent bein, noe som gjør at Simonsen mener boplassens sentrum lå her. Museet åpnet i 1959 en 3,5 m bred stripe fra elva og 28 m oppover kalt "Mellem Potetlandet og Haugen", parallelt med og delvis på hver side av eiendomsgrensa, hvor det ble påvist store funnmengder (Ts. 6109 x-pp, ak-be og ct-cy, Ts. 6110 h-n, Ts. 6111 ii-nn, Ts. 6112 a-k, Ts. 6123 g-o og ll-qq). Det var her to kulturlag med et funntomt sandlag imellom, inkludert keramikk, redskaper og avslag, samt et ildsted (NV). Ildsted NV inneholdt Ts. 6112 g (øvre) og Ts. 6111 ii-nn (nedre). Grøfta ble lagt omtrent der det separate annekset ved veien ligger i 2024.
I NØ-kanten av øvre del av grøfta, altså omtrent midt på tunet foran hytta (3-4 m over vannet) grov Schaanning det såklalte GG-feltet i 1959 og 1961, ca. 6-7 kvm, hvor det var 20 cm kulturlag med en ganske annen lagdeling enn ellers på "Haugen". Simonsen spekulerer etter typologi at det skal plasseres der det var et funntomt sandlag i andre områder. Herfra stammer 698 gjenstander, inkludert masse keramikk, en del redskaper og mye avslag (Ts. 6113 a-ææ og Ts. 6123 p-dd). Øst for disse områdene ble det i tillegg lagt en stripe på 1 m bredde fra elva og 16 m oppover, kalt "Prøvegrøften". Ifølge kartet skal dette idag tilsvare omtrent like Ø for hytta (mellom denne og uthusene) og skrått NØ-over. Her fantes bare ett kulturlag (nedre) og det ble funnet 273 gjenstander, inkl. et par keramikkskår, noen redskaper og ellers avslag (Ts. 6114 a-æ).
Museet med Simonsen grov tilsynelatende også området som avgrenses av disse tre feltene i N, V og Ø, og den funntomme stripa opp mot 1,5 m over vannet i S, altså det som idag mer eller mindre ligger under hytta, med innmåling av "alle viktigere fund". Han opererer over "Haugen" (bortsett fra GG-feltet) stort sett med øvre og nedre kulturlag under torva, med et funnløst hiatuslag mellom dem, før morenegrusen på rundt 25 cm. Her påviste de fire ildsteder (N, SV, V og Ø), samt tre ganske like stolpehull i linje vinkelrett på bredden, "uden tvivl (...) rester af et hus fra Kamkeramikkulturen" (s. 15). Fra ildstedene stammer en rekke funn av asbestkeramiske og andre skår, redskaper, avslag og trekull. Kort fortalt er det Ildsted V: Ts. 6111 w-ø (øvre), å-ff (nedre), Ildsted Ø: Ts. 6111 a-i (øvre), k-o (nedre), Ildsted SV: Ts. 5581 ar-at (nedre), Ildsted N: Ts. 6111 gg og hh (nedre).
De foretok en totalopptelling over 2 kvm med 115 gjenstander (Ts. 6109 co-cs), inkludert keramikk, redskaper og avslag. Over 10 kvm omtrent midt i dette området ("felt 58/5") stammet Ts. 5581 - avslag og skrapere av kvarts - og NV på "Haugen" ("felt 58/20") ble det påvist et tykt trekullslag under nedre kulturlag, helt ned mot 52 cm. Simonsen mener dette kan stamme fra eldre steinalder. Andre funn som nevnes er Ts. 6115 a-b fra torvlaget i "felt 59/G" i den V-lige sjakta gravd i 1959, samt Ts. 5580 a-b uten kontekst, begge fra sen middelalder.
Simonsen konkluderer med at "Innmarken" er avgrenset mot V og S, men mener det ikke er noen garanti for at den er avgrenset oppover og Ø-over. Han nevner også det er funnet enkelte funn (Ts. 5581 a og Ts. 6123 kk) like Ø for "Prøvegrøften", men uten egentlige kulturlag. Likeledes nevner han gropa kalt "58/2" liggende 1,7 m over elva, 1 m diameter og 80 cm dyp, med trekull og skjørbrent stein, men uten funn. Til sist skriver han det er påvist to ildsteder i veibanen N for lokaliteten, synlige som trekull og brent stein, hvori det er funnet kvarts og rester av grønnsteinsredskaper (Ts. 4792 f).
Tidligere beskrivelse: Innsamlet steinaldermateriale v. G. Schaaning, Ts. 5210, Ts. 5211, Ts. 5212, Ts. 5213, Ts. 5214.
Kontroll 2024: I forbindelse med anlegging av fiberkabel ble det gravd noen prøvestikk langs veien og ved innkjørselen til gbnr. 15/20 for å vurdere hvor det kan være bevarte lag og hvorvidt lokaliteten strakk seg videre oppover langs veien. Alle hadde trekullholdig lag stort sett 1-3 cm tykt like over morenegrusen, men dette var opptil 15 cm tykt i stikket i veikanten nær toppen av haugen. To stikk ved innkjørselen til hytta viste ingen avslag, men det ved annekset hadde hvit, podsolaktig fin sand under trekullaget før morene på 9 til 20 cm (hellende). Et stikk i NØ-hjørnet av gammel geometri viste skiferavslag i topp av brent morenegrus under trekullaget og et i bakken Ø for gammel geometri hadde avslag av kvart og chert i øvre (2-6 cm) og kvartsitt i nedre (9-11) lag, begge over trekullaget på 11-12 cm, før morene på 7 og 12 cm. Stikket nær toppen med tykt kullag hadde ikke avslag igjen, men morene fra 7 til 20 cm (hellende). Lokalitetens utstrekning utvidet oppover mot Ø for å inkludere stikkene. For ordens skyld ble det også lagt to stikk på baksida av haugen, i den gamle traktorveien her, som begge var negative, med fuktig, tykk torv over morenegrus på 10-12 cm dybde.