Registrert 1938 av G.Gjessing; kontrollregistrert 1954 av P.Simonsen; kontrollregistrert i 1956 av P.Sørensen; kontrollregistrert 1962 av P.Simonsen; kontrollregistrert i 2019 av Stone Age Demographics (forskningsprosjekt).
I 1938 registrerte Gjessing 10 tufter, og grov ut den nordvestligste ("tuft 10" etter Gjessings kartskisse); ts4048.
I 1954 foretok P.Simonsen prøvegraving i ytterligere én tuft; ts5077.
Ved registrering 1956 ble det bemerket at det er minst 6 tufter og høyst 10 tufter. Ytterligere én tuft ble utgravd av P.Sørensen; ts5567. Denne tuften ble "kastet til" etter graving (og kan trolig være vanskelig å gjenfinne). Ifølge registreringen dette året ble 1956-utgravningen foretatt i "hus II"; prøvegravningen i 1954 i "hus III"; mens "hus VI" ble undersøkt i 1938.
I 1962 (lokalitet nr. 10) skriver P.Simonsen at det er "8 steinaldertufter av Karlebotntype på roten av [Hansneset]. De ligger i en rekke, men over ganske lang avstand, da rekken to steder er avbrutt av små fjellknauser." På bakgrunn av denne registreringen ble det lagt inn 8 enkeltminner i Fornminnedatabasen.
Ved kontrollregistrering 2019 blir 6 tufter gjenfunnet og kartfestet med GPS-punkt i senter, dette er nå henholdsvis enkeltminne 1 til 6 i askeladden, og de korresponderer ikke med Simonsen/Sørensens eller Gjessings navngivning av enkelttufter. Enkeltminne 1 og 2, dvs. de to sørligste kartfesta tuftene, er trolig blant Gjessings tuft 1-3, mens enkeltminne 4-6 trolig er blant Gjessings 8-10. Siden bare seks tufter ble gjenfunnet står enkeltminne 7 og 8 står uten geometri, kanskje kan tuften som ble utgravde og gjenlagt i 1956 være en av de som ikke er gjenfunnet.
Beskrivelse 2019:
Lokaliteten er 8-10 moh. og tuftene ligger rundt om og imellom små bergknauser inntil selve fjellfoten ved roten av Hansneset. Den er noe skjermet både av Gåshopholmen og Hansneset. Terrenget er preget av steinblokker og knauser, og tuftene ligger noe spredt. Det er ingen ferskvann her. Det har vært gode landingsforhold i Leirbukta rett vest for lokaliteten, som i datiden vil ha vært en ganske dyp, grunn brukt. Man har utsyn til Seiland og et langt strekk av sørøysundet til Silda.
2022: Geometri endret fra GPS-punkt til polygon fra punktskyanalyse.