Bautastein og fjernede fornminner: Bautastein, står oppreist. Sterkt forvitret, skifrig overflate. Bautaen heller noe mot Ø. Steinen står på en ca 30 cm høy sokkel.Mål: H ca 2,1 m, br 20 x 35 cm.G. Schøning så i 1773 3 høye og 1 lav bautastein.I 1815 så Kluwer dessuten stumper av en femte.Bendixen så rundt 1887 4 bautasteiner, og den femte lå da som klopp.I 1892 omtales 1 bauta. Med andre ord er de øvrige bautasteiner fjernet mellom 1875 og 1892.Nils Gule, født 1892, fortalte i 1964 til Parelius hvor 3 fjernede bautasteiner var blitt av: en var brukt som rodestein ved gamleveien mellom Bud og Bergset. Da den er innhugget Gule/øvre og noe som er utydelig, men gjelder gårds- og bruksnummer (cfr. reg.nr. 1811 E4, X3 på 105/1). En annen var flyttet til kirkegården og siden flyttet til gammelheimen Kringsjå. Den tredje var iflg. Nils Gule tatt med av en prest, visstnok Aukraprest. Gule kjente ikke til at noen var brukt som klopp.Etter Parelius' opplysninger i 1964, synes å gå fram at steinen på Kringsjå er fra Prestegården. Både denne og en annen bauta på Kringsjå skal ha ligget i kirkegårdsmuren, begge skal være fra Prestegården. I 1965 flyttet sogneprest Heiervang derfor steinene til prestegården med tanke på gjenreisning (se 112/1, reg.nr. 1811 F2, R12).Saken om gjenreisning av steinene ble tatt opp av Parelius i 1965. Parelius foreslo dem reist på en gravhaug på Prestegården. Førstekonservator Marstrander var betenkt, da det ville gi et falskt inntrykk. Fræna kulturvern tilrådde imidlertid at steinen gjenreises på nedre Gule. De trakk også i tvil at grindstolpen er en bauta og ikke en moderne stolpe.Parelius opplyste senere i 1965 at det på Jakob Karlsvik's eiendom er en teig som heter Høgsteinen, og som grenser opp mot Prestegården. Navnet skal teigen ha fordi det stod noen høye steiner der.Etter endel korrespondanse, blant annet med søknad til Norsk Kulturråd, sier Museet seg i 1969 villig til å skyte inn midler til gjenreisning på Gule. Imidlertid må det først foretas en arkeologisk undersøkelse av hele feltet. Siden har intet skjedd. Den nye grunneieren så helst at steinene ikke ble gjenreist.NB! I 1971 ble under graving i området/dyrket mark, samme området som bautasteinene, funnet 5-6 plankestubber på ca 2 m's dybde, i overgangen mellom blåleire og grå finleire. Plankene var ca 2" tykke, 1,5 m lange og ca 5" brede. 2 plankestubber var kortene (ca 40 cm) og lå i 90 g vinkel med de andre. To av plankene var lasket sammen. Plankene ble liggende i frilust noen tid, og tørket slik at de ble ødelagt. Opplyst ved grunneieren.Ved den registrerte bautasteinen har det før ligget flerer fornminner som nå er fjernet. Her gjengis oppl. etter Parelius i Romsdal Sogelags Årsskrift 1964, side 63ff:Fortidsminnene på Gule. Schøning, som i sept. 1773 oppholdt seg på prestegården Karlsvik, gir denne beskrivelsen av fortidsminnene på Gule: "Vesten for benævnte Vestad skiær endeel smaae Viige sig ind, som kaldes Vestad-Vaagen. Ved en af dem ligge, 1/2 F. østen for Præstegaarden, 6- til 7 Kiæmpe-Høie næsten i en oval Kreds, og ved denne staae 3 høie Bautasteine i en Trekant omtrent mod hinanden: de 2de staae kun 15 skridt fra hinanden; men den 3die, som staaer længst mod sør, 35 Skridt længer hen, og hos denne staaer endnu en mindre Steen. De staae alle ved et Næs, og paa en lav Hals mellem bemeldte Næs og en ei langt derfra beliggende Biærg-Knolle. Den første er 31/2 Al. høi, ved Jorden 1 Al., men øverst 3/12 Qv. breed, og 1/4 Al. tyk; den midste er kun en god Alen høi, 3/4 Al. breed ved Jorden, hvorfra den gaaer spidst opad. Over den eene af hosliggende Høie laae en flad Helle, men derunder, (med) et temmelig Rum imellem, 2de jævnsidig liggende rundagtige Steene, med ved Siiden stod en flad Steen-Hylle. Her har da været en af flade Steene samensat Grav, som synes, tilliige med de andre Høie, engang at være opkastet." Forts. neste beskrivelses-skjermbilde: