Fossil åker NØ-SV 450m, NV-SØ ca 200m. Se skisse:Lengst i NØ en SV- og V-hellende gjenvokst eng med glissen løvskog. Engen skjæres av en Ø-V-gående grøft som svinger mot SV etter ca 30m. Grøften kan minne om en hulvei, men er antagligvis en dreneringsgrøft. Etter ytterligere ca 30m krysser grøften en steingard, som like NV for grøften går i N-lig retning langs nåværende åker. På Ø-siden av steingarden, og på engens NV-del ligger 2 steinforete groper med ukjent funksjon. Steingarden går dessute frakryssningspunktet med grøften ca 50m i SØ-lig retning, parallelt med skogssti.Etter kryssningspunktet med steingarden fortsetter grøften først videre i SV-lig retning, etter ca 15m svinger den mot V, hvor den følger nåværende åker (som er et nybrott). Mellom grøften og åkeren er en dreneringsgrøft som antagelig eranlagt samtidig med åkeren.På S-siden av åkeren og de to dreneringsgrøftene er en skogsvei. På S-sidenav denne i en bredde av ca 35m og i en lengde av ca 90m ligger en eng som i Ser sumpig, i N mere tørr. Parallellt med engens lengderetning går 8, ca 5mbrede, markerte N-S-gående furer med mellomliggende konvekse rygger,heretter kalt teigpløyde åkre (se Vidar Asheim: Kulturlandskapets histories 102-103). Engen er fremdeles åpen, men skogen er i ferd med å nå inn påV-siden. På Ø-siden og parallelt med engen går en dreneringsgrøft fylt med rydningsstein. Ø for denne en paralleltgående steingard.V for og langs engen renner en liten bekk fra den nåværende åkeren i N mot S. INV og 55m V for bekken ligger en hustuft, mulig fra en nedlagt husmannsplass.Tuften er 8 x 8m. Består av rester av grunnmur i en høyde på ca 0,3m og har spor av ildsted, antaglig peis, i NV hjørnet. Fra tuftens NØ-hjørne går en steinfylt dreneringsgrøft som ender ved bekken nevnt ovenfor. Parallellt meddenne sees spor av en teigpløyd åker, furene har Ø-V-lig retning. 30m S for dreneringsgrøften enda en steinfylt grøft med spor av teigpløyd åker på S-siden,til tre teigpløyde åkere med mellomliggende grøfter. På N- og S-siden av denS-ligste teigpløyde åkeren finnes i tilegg til de steinfylte grøftene dreneringsgrøfter uten stein. I SØ-hjørnet av S-ligste åker en rydningsrøys, ca4m i tvm og 0,3m h. Av de tre overnevnte teigpløyde åkrene, er de to S-ligstehelt gjenvokst med løv- og bartrær. Den N-ligste er ennå delvis åpen. PåS-siden av ovennevnte anlegg går en Ø-V-gående sti.På S-siden av stien kan også spor av teigpløyd åker sees, men her mere sporadisk og flekkvis. Nærmest stien et de tydligste og de går på S-siden avstien i Ø-V-lig retning. Det er vanskelig å si om det er vegetasjonen (gammel ogtett granskog) eller det fuktige jordmonn som har fjernet sporene. Ca 150m V for stiens kryssning med bekken deler stien i seg i en V-lig og en NNV-lig retning. Ca 15m V for delingspunktet en steinansamling, antaglig en rydningsrøys. Steinansamlingen består av to tilnærmet parallelle steinhauger hvorav den N-lige er markert større, både hva steinstørrelse og utstrekning angår. Steinsamlingen er 14 x 8m, orientert VSV-ØNØ. 20m N for denne er en30m lang Ø-V-gående steingard som krysses av den NNV-gående stien. I kryssningspunktet er steingarden uklar. 5m SØ for Ø-enden av sistnevnte steingjerde ligger en steinansamling, 10m lang og 2-3m bred. Steingarden ogden mulige tuften ligger på fast fjell i barskog.I skogområdet mellom overnevnte og en SØ hellende bergskråning N for stien sees flere steder spor av teigpløyde åkre. Furene går her i N-S-lig retning. Parallellt med stien og 30m V for den mulige tuften, går en 25m lang steingard.Ved dens V-ende og 30m i NØ-lig retning går en forsenkning som kan være en igjenvokst dreneringsgrøft. NV for SØ-enden av denne ligger en rydningsrøys, ca5m i d og 0,2m høy. SV for denne en steinforet grop 2m i d.Ca 10m V for sistnevnte steingard kan enda en steingard følges i ca 80m`slengde V-over og 45m NNØ-over. En 10m lang steingard går fra vinkelen avsteingarden og parallellt med denne V-over. Håkon Glørstad 1995: Avgrensningen beskjeden. Denne ødegårdens omfang tre ganger større enn opprinnelig: I S avgrenses av dyrket mark; i Ø av bebyggelse; lengst i N av dyrket mark og i NV av bonitetsgrensen mellom dyrkbar mark og fjellgrunn. Innenfor dette området er det en stor variasjonsrikdom i spor etter tidligere jordbruk og området må romme flere bruksfaser. Innenfor ødegårdsområdet var det spor etter noe som som så ut som en arkeologisk prøvegraving.