Steinalderboplass, som ligger åpent til uten særlig ly for vinden i en vid N-vendt bukt. En bekk renner ut i havet ca. 100 m V for boplassen.
2023: Delvis kontrollbefart ved prøvestikking på Ø- og V-siden for å få bedre oversikt over utstrekningen. Den opprinnelige geometrien var mer begrenset enn de siste årene, hvor den har strukket seg fra skrenten i V over veien mot skråningen i Ø og fra 29 til 35 moh helt oppunder museumsbygget over plenen. Her lå det ifølge eldre flyfoto en fotballbane, så mye av området rundt museet har utvilsomt blitt planert. Lokalitetens avgrensing før befaringa inkluderte nærmere 40 % av denne banen, som nok er feil. Flyfotoet viser en del øvrige forstyrrelser spredt rundt i området, men også en del urørt mark, særlig N og Ø for museet.
På V-sida av boplassen var ett av fire stikk positivt, men dette inneholdt en god mengde hvit chert. Ø for veien ble det kun funnet ett avslag i fire stikk, som ikke åpenbart indikerte et tydelig aktivitetsområde. Likeledes i området opptil 30 m V for veien over 30 moh, ble fire negative stikk gravd. På en flatere terrasse like nedenfor disse, mellom kote 29 og 30 moh ble det imidlertid funnet en god det svarte chertavslag på to stikk. Her var det også noen vage forsenkninger som kan være rester av tufter fra eldre steinalder, men dette må anses som usikkert. Geometrien endret til å samsvare med disse forholdene. Det virker sannsynlig at det kan finnes en rekke aktivitetsområder og funnkonsentrasjoner innenfor utstrekningen om man systematisk prøvestikker flaten.
Likeledes virker de to markerte tuftene 31-32 moh nedenfor museumsgjerdet ganske tvilsomme som steinaldertufter. Særlig den Ø-lige ser mer ut til å bare være en naturlig del av strandvollen. Typemessig er de kontekstuelt svært uvanlige, liggende så høyt oppe men med form som Nyelvtufter, om man tolker i fordelaktig lys. Tuftene ble opprinnelig beskrevet under Bukta III (jf. «Kulturminneområdet i Hjemmeluft/Jiebmaluokta. Forslag til bruk av området. Hjemmeluftutvalgets instilling av 1.6.82») og av Helskog som nevner tre tufter ca. 4 x 6 m og 5 cm dype, som er en ganske vag dybde. Helskog nevner imidlertid også at de er spor av bosetning under første del av yngre steinalder (4000-2000 f.Kr.), men ifølge strandlinjekurvene lå de i så fall rundt 4-12 m over havet. Han skriver de ikke har blitt undersøkt, så det er rimelig å vurdere dem som foreløpig tvilsomme, særlig siden resten av materialet fra terrassen virker til å være fra eldre steinalder. Dette betyr ikke at de ikke kan være tufter av en uvanlig type eller plassering fra yngre steinalder.