Feltet består av 1 ildsted, 1 steinsetting, 1 mulig tuft og 10 graver. Lengst i NØ: Fornminne 1: Ildsted. Rund steinsetting av kamp. Største 0,3 x 0,15 m. Klart markert og tydelig i terrenget. Mose og lyng i ringen som i terrenget omkring. Urørt. Mål: diameter 0,8 m, høyde 0,1 m. 13 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Steinsetting (Avmerket med tall 3 på skissen). Ovalt. Orientert NNV-SSØ. Klart markert. Helning (svak) mot SSØ. Mindre kamp, største 0,3 x 0,2 m. Enkelte mindre kamp omgitt av mose inni. Uskadd. Mål: diameter 1,3 x 1,0 m, høyde 0,15 m. 40 m SV for fornminne 2: Fornminne 3: Mulig tuft. (Avmerket med tall 12 på skissen). Halvsirkelformet. NØ-SV gående rett side i SØ. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Trestubber i S og NNØ. Enkelte mindre kampestein. Lyng og mosebevokst. Små furutrær i vollen og i tufta. Vollens bredde 0-1 m, høyde 0 - 0,3 m. Tuftas lengde 5 m, bredde 4 m, orientert NØ-SV. Fornminne 4-10: 10 graver. For plassering i forhold til 1, 2 og 3, se skisse. Alle gravene er rektangulære med avmrundede sider, bortsett fra den lengst mot NØ som er klart rektangulær (avmerket med 2 på skissen). Denne er klart markert i SØ, de andre uklarere markert. Denne har 1 oppreist flat stein på hver langside. Alle gravene tegner seg tydelig i terrenget som en samling av stein overgrodd med lyng og mose. De ligger på linje fra NØ til SV. Alle er orientert NV-SØ. Skader: skissenummer 6 er skadet i NV. Ellers synes de andre uskadd. Mål: De to gravene lengst mot NØ: 1,5 x 1 m, de øvrige: 2 x 1 m. Muligheter for flere tufter spesielt i feltets NNØ-del. Bør besees av Tromsø Museum. Befaring i forbindelse med FOK-prosjektet "Nordnorge" August 1990 v/Kjersti Schanche: Ved Baddjenjarg er det tidligere registrert et felt med 10 "Assebaktegraver" samt to andre steinsetninger (Ildsted?) (4548 D 12 R1). Det er ikke tidligere foretatt undersøkelser på dette feltet, men undersøkelser av tilsvarende felt i Karasjok og Kautokeino kommuner har gitt dateringer til tidlig middelalder/sen vikingetid (Simonsen 1979). "Assebaktegravene" består av lave steinrøyser (steinrammer fylt med stein), ovale til rektangulære med mål på ca 1 - 1,5 x 1,5 - 3 m. En nylig framsatt hypotese (Inger Storli) går ut på at "gravene" egentlig ikke er gravr (det er bl.a. ingen funnet identifiserte menneskebein i dem), men derimot gjenlagte ildsteder som har ligget inne i huskonstruksjoner. Vi ønsker å undersøke dette nærmere ved å foreta begrensede prøvegravininger i området. Beskrivelse av feltet: Feltet ligger på en SV-NØ orientert morenerygg. Vegetasjonen består av spredt furuskog med reinmose og lyng i skogbunnen. Vi kunne identifisere i alt 9 "Assebaktegraver", 1 steinsatt ildsted samt en mulig tuft (S1). Alle disse strukturene lå på rekke (med samme orientering som høydedraget) med en avstand på 4 - 8 m. 30 - 40 m NØ for feltet, på en liten kolle i terrenget, lå ytterligere et steinsatt ildsed. Den lave vegetasjonen gjorde at strukturene var forholdsvis markerte (bl.a. var steinene i røysene til dels synlige), men det er sannsynlig at det finnes flere, uregistrerte strukturer i området. Bl.a. var det mot NV flere vage, mulige "Assebaktegraver". Noen av steinlegningene var delvis overvokste med bl.a. trerøtter slik at avgrensningen/formen var noe uklar, men de mest markerte steinlegninger hadde en tydelig rektangulær form. De var orientert NØ-SV, dvs. vinkelrett på den rekken de lå i. Undersøkelsesstrategi: Siden en rekke slike strukturer tidligere er utgravd, og siden vi arbeidet ut fra I. Storli's hypotese om at steinrøysene ikke var graver, men ildsted, ble undersøkelsene i denne omgang konsentrert om områdene utenfor steinsetningene. Etter at feltet (overflata) var plantegnet ble det åpnet flere sjakter i områdene mellom og ut fra steinsetningene (se plantegninger). Med dette ønsket vi å finne ut om det var mulig å identifisere gulv eller spor etter veggkonstruksjoner. En av sjaktene ble gravd gjennom den mulige tufta. Det ble også åpnet 1 kvadratmeter i tufta (for om mulig å finne ildstedet). Totalt utgjorde det utgravde arealet 9,25 kvadratmeter. Etter avtorvingen ble det gravd ned til steril grunn i et lag. Da det var svært lite å tegne ble dokumentasjonen begrenset til fotografering (+ skriftlig beskrivelse). En rekke trekullprøver ble tatt. Til slutt ble sjaktene lagt igjen på best mulig måte. Beskrivelse av utgravningsresultater: Like under torva, i overgangen mellom bleikjordslag og gul, leirholdig sand, ble det flere steder funnet konsentrerte flekker med trekull. Det ble også funnen noen skjørbrente stein, men foruten dette ble det ikke gjort noen funn. Sjaktene ut fra steinstrukturene ga ingen indikasjoner på gulvavgrensninger eller spor etter veggkonstruksjoner. Imidlertid synes det som på overflata var tolket som en voll rundt tufta å framkomme som en voll også under utgravningen (se profiltegningen). Et ildsted inne i tufta lot seg ikke identifisere. Konklusjonen må være at denne utgravningen var forholdsvis resultatløs. Det er ingen grunn til å verken bekrefte eller avkrefte hypotesen om at "Assebaktegravene" er ildsted inne i boliger. I SV-enden av gravrekken ligger: Fornminne 14: Tuft. Tufta er ca 5 m i diameter og stein er synlig i vollene. Mulig åpning i NØ. Et prøvestikk inne i tufta viste skjørbrente stein samt trekull i og under bleikjordslag. Trekullprøve ble tatt.