Bakgrunnen for undersøkelsen er et antatt potensiale for automatisk fredete kulturminner under pløyelag i åker. Området undersøkt av fylkeskommunen utgjør omlag 50% av det aktuelle området for parkeringsplass m.m til nyeVeldre kirke. Det er gravd 3 sjakter innen undersøkelsesområdet. Gravemaskinen avdekket ned til overgangen pløyelag - undergrunn i samtlige sjakter. Det ble også stedvis gått over manuelt med krafse. Sjaktenes plassering, retning, lengde, bredde og lagbeskrivelse er som følger: Sjakt 1: Lengderetning tilnærmet N-S. Omlag 37 m lang og fra 6 m bred på det smaleste til 11 m bred på det bredeste i nordre del. Dette er den østligste sjakta innen undersøkelsesområdet. Den går fra kirkegårdsgjerdet i S og parallelt med/ rett V for gårdstunet på Årskog mot grusveg i N. Pløyelag: omlag 0,40 - 0,60 m dypt, og dypest omlag midt i sjakta der terrenget heller naturlig nedover. Mørk, rik matjord. Undergrunn: gul mot orange sand/grus med en del mindre naturlig stein spredt i laget. Det er ikke observert rester av kulturlag i denne sjakta. Funn: tilsammen 4 strukturer i overgangen pløyelag/undergrunn. De ligger samlet i et område omlag 22 m N målt fra sjaktas S-ende, like V for tunet på Årskog. Strukturene fremstår på overflaten som markerte kullkonsentrasjoner og er svært tydelig mot den lysere undergrunnen. Alle er sirkelformet og innholder i tillegg til kull mye varmepåvirket stein. Den største strukturen måler omlag 1,60 m x 1,60 m i diameter. Rundt denne er det 3 mindre strukturer, omlag 0,60 - 0,70 m i diameter. I den nordligste av disse er det funnet del av et glassblåst, blått glass av nyere dato. Sjakt 2: Lengderetning N-S. Omlag 52 m lang og 4 m bred. Dette er den midtre sjakta innen undersøkelsesområdet. Den går fra kirkegårdsgjerdet i S og parallelt med/V for gårdstunet på Årskog mot grusveg i N, også parallelt med sjakt 1. Pløyelag: gjennomgående omlag 0,50 m dypt, men omlag 0,90 m på det dypeste ca midt i sjakta der terrenget heller naturlig nedover. Mørk, rik matjord. Undergrunn: gul mot orange sand/grus med en del mindre naturlig stein i S-del av sjakta. Fra midt i sjakta og et stykke nordover, på det dypeste nivået, er undergrunnen mørkere, også med en del spredte mindre naturlige stein. Dette er et mulig kulturlag. I N-del av sjakta er det igjen gul mot orange sand/grus som i S-del. Funn: tilsammen 5 strukturer i overgangen pløyelag/undergrunn. De ligger samlet i et område omlag 27 m N målt fra sjakt S-ende, på det dypeste nivået og V for tunet på Årskog. Strukturene fremstår på overflaten som markerte kullkonsentrasjoner og er svært tydelige mot den lysere undergrunnen. Alle er tilnærmet sirkelformet og innholder i tillegg til kull mye varmepåvirket stein. De to sydligse strukturene måler omlag 0,90 m x 0,90 m i diameter. I begge disse er det funnet biter av slagg i overflaten. Dette er hardt brent slagg, trolig smieslagg og muligens av nyere dato, men med hensyn til datering må strukturene undersøkes nærmere. Like nord for disse er det ytterligere 3 strukturer av omlag samme størrelse og type. En stor, jordfast stein ligger mellom de 2 sydligste og de 3 nordligste strukturene. Fra disse strukturene ogomlag 12 m lenger nordover er undergrunnen mørkere. Dette er et mulig kulturlag (også bemerket i avsnittet om undergrunnen). Sjakt 3: lengderetning N-S. Omlag 60 m lang og 4 m bred. Dette er den vestligste sjakta innen undersøkelsesområdet. Den går fra kirkegårdsgjerdet i S mot bakke i åkeren i N, parallelt med sjakt 2 og omlag 10 m V for denne. Pløyelag: gjennomgående omlag 0,40 - 0,50 m dypt, men omlag 0,80 m på det dypeste ca midt i sjakta der terrenget heller naturlig nedover. Mørk, rik matjord. Undergrunn: gul mot orange sand/grus med en del mindre naturlig stein i S-del av sjakta til og med området med strukturer som ligger omlag 32 m målt frasjaktas S-ende (se neste avsnitt). Fra strukturene og noen meter videre nordover er undergrunnen mørkere. Dette er et mulig kulturlag. Funn av 1 stykke nyere tids rød tegl i overflaten i det gule/orange laget. Funn: tilsammen 4 strukturer i overgangen pløyelag/undergrunn. En struktur ligger for seg selv og de øvrige 3 ligger samlet. Den "enslige" strukturen ligger omlag 7 m N målt fra sjaktas S-ende ved kirkegårdsgjerdet. Den er relativt liten og inneholder kull og varmepåvirket stein. De øvrige 3 strukturene er samlet i et område (ca 4 x 4 m) omlag 32 m N målt fra sjaktas S-ende ved kirkegårdsgjerdet. Samtlige strukturer fremstår på overflaten som markerte kullkonsentrasjoner og er svært tydelige mot den lysere undergrunnen. Alle er tilnærmet sirkelformet og innholder i tillegg til kull mye varmepåvirket stein. Den sydligste og største strukturen her måler omlag 1 m x 1 m i diameter. De to nordligste måler omlag 0,60 x 0,60 m. Undergrunnen i området ved strukturene er gul mot orange sand/grus, mens fra dette området og noen meter videre nordover er undergrunnen mørkere. Dette er et mulig kulturlag (også bemerket i avsnittet om undergrunnen). Konklusjon: Det er ved fylkeskommunens forundersøkelse/registrering fremkommet tilsammen 13 strukturer og 2 områder med mulige kulturlag i de 3 sjaktene. Samtlige funn er gjort i overgangen pløyelag - undergrunn. Strukturenes type og karakter tyder på at de er spor etter forhistorisk virksomhet i området, og de kan være kokegroper, ildsteder, stolpehull etc.. Nærmere funksjon kan fastsettes ved en arkeologisk utgravning. Det må bemerkes at det er funnet nyere tids glass i en struktur (sjakt 1), og sannsynlig nyere tids slagg i to øvrige strukturer (sjakt 2). Dette kan indikere at ikke alle strukturene er forhistoriske. Men forøvrig er strukturenes karakter av en slik art at en datering til forhistorisk tid, sannsynligvis innenfor periodene jernalder/middelalder, er høyst sannsynlig. Det samme tilsier kulturlagene, samt den store dybde funnene ligger på.Funnene er videre gjort i et område som er svært rikt på kulturminner Jernalder/middelalder, jfr. innledningen. Relativt lite funn av nyere tids gjenstander som tegl, fajanse, jernskrap, glass etc. i lagene peker også i retning av forhistorisk tid. Strukturene og området rundt er derfor å regne som automatisk fredet etter lov om kulturminner. Strukturene er ikke nærmere dokumentert eller kartfestet utover beskrivelse/ kart i denne rapporten. Samtlige strukturer er markert med røde signalbånd i felt.