Lengst i SØ: 1. Rektangulær tuft, uklart markert. Orientert N-S. Tufta er klart markert mot S ved en steinblandet voll, br ca 1m, h 0,15m. Likeledes er Ø- og N-veggen ganske godt markert, delvis med voll og ved store og små rundkamp. Også V-veggen er markert ved en del rundkamp. Midt i tufta og litt over mot Ø-veggen ligger det en kvadatisk oppmuring, ca 2,5 x 2,5m. Nå er oppmuringen opprota i midten og en del større rundkamp ligger rundt. Men Sveinung Vinbekk, forteller at det her var en tydelig oppmuring og at det ble funnet kullrester nede under oppmuringen. Tuften er bevokst med lyng og furutrær. L NS ca 11m, br 8m (utvendig mål). Muren eller vollen har br 1m. Det var skogbrann ved Djupegrop ca 1965 og etter den var tufta mye bedre narkert forteller Vinbekk. Dette pga at all vegetasjon da ble nedbrent. Tufta kan være noe tvilsom og kan muligens være rester av en gravrøys. 2. Rundrøys, ganske klart markert. Bygd av rundkamp og bruddstein. Røysa er helt utgravd og det dannes et krater, d ca 3,5m, dybde 1,3m. Bevokst med furutrær. D 6m, h 0,3m. Sveinung Vinbekk forteller at det var han og et par andre som gravde opp røysa for noen år siden. De fant ingen ting i den. Kan være tvilsom som fornminne.