1967: Lengst i N: 1. Rester av mindre røys, som nå bare gjenstår som lav, halvsirkelformet mur mot SØ med spredte steiner rundt. Muren er bygget av bruddstein og ligger på flatt berg, omgitt av lyng og mose. Den har fin beliggenhet med utsikt over Skjøren-gårdene i NØ og Tunevannet i Ø. Tvm ca 4m, br ca 0,5m, h ca 0,2-0,4m. 40m VSV for 1., på en lav, svakt Ø-skrånende knaus med jevn flate: 2. Rester av mindre røys, - opprinnelig rund. Uklart markert. Bygget av bruddstein. Røysen er sterkt redusert. Ansamlingen av stein er størst i N-siden. Mose- og lyngbevokst. D 5m, h 0,2-0,3m. Vel 50m V for 2.: 3. Rund røys, hvorav det meste er ombygget til varde. Av den opprinnelige røysen er det lite igjen. Den er dårlig markert, og består av større, helleformede bruddstein. I røysens opprinnelige sentrum kan seeset kammer, orientert NØ-SV, bygget av 5 store bruddstein. L 1,4m, br 0,6m. Røysens d 7m, h ubestemmelig. Ifølge litteraturen ad røys 3: I jordlag V for og temmelig nær sentrum, tykk 0,25m, fant man flere steder kull og sort askejord. Nede mot bunnen et lite stykke gråhvit flint med slagbule. Ikke spor av brente ben eller leirkarskår. Steinen som sto på kant ifølge Johansen, synes ikke å finnes mere.
2024: Gravrøys. Tydelig markert, klart avgrenset. Sirkulær. Gravrøysen (enk.3) er kraftig forstyrret og det er kun de større steinene som står igjen. Ca. 2 m fra enk.3, er det bygd en større varde (enk.4) i nyere tid. Denne er tørrmurt, og fremstår tilnærmet firkantet form. Disse steinene er høyst trolig tatt fra enk.3. Gravrøysen, og varden, ligger lokalisert på en lav bergknatt, med god utsikt i retning V, S og Ø. I dag er utsikten hindret av skog. Det går en høyspentledning, orientert SV/NØ-retning, ca. 40 m V for røysa. De øvrige røysene (enk.1-2) ligger ca. 60 og 100 m lengre Ø, og er skilt ut fra lokaliteten grunnet avstand.