Minimum 32 ringer. Fremtrådte med ubetydelige vekstforskjeller. Ringene ligger i et 400m langt NØ-SV-gående og opptil 125m bredt belte i raets vestskråning. Området er sterkt preget av seinere tids inngrep, som drenering og det var vanskelig å et klart inntrykk av alle ringene og deres nøyaktige utstrekning. D 5-10m. Registrering ved flyobservasjon. Nr 0.9. E18 prosjektet Vestfold: Det ble i 2006 undersøkt fotgrøfter, hustomter, kokegroper, ildsteder samt flere andre boplassspor som ikke kunne knyttes til huskontekster. Under registreringene (Rødsrud 2002) ble det registrert mulige branngraver, men disse viste seg å være kokegroper. Graver: Det ble avdekket og undersøkt to fotgrøfter på stedet. Fotgrøftene utgjør utkanten av et gravfelt med 32 overpløyde hauger, registrert som vekstmerke ID 77633. Begge fotgrøftene ble snittet med maskin. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo S 229 Det ble påvist levninger fra to gravhauger i form av bevarte fotgrøfter. Disse kan ikke dateres, men settes i sammenheng med et større gravfelt, registrert i form av vegetasjonsmerker på det tilgrensende jordet i vest. De mulige branngravene som ble undersøkt viste seg å være kokegroper. Siden kokegroper og fotgrøfter stedvis overlapper kan samtidighet mellom disse utelukkes. Det kan forstås som at kokegropene har vært anlagt i utkanten av gravfeltet og at overlappingen skyldes utvidelse av gravfeltet. En alternativ tolkning er at kokegropene er fra en eldre aktivitetsfase på stedet. Husene: det ble skilt ut to hustomter på bakgrunn av 153 stolpehull. Stolpehullene ligger i to konsentrert områder, et helt nord i feltet og et sentralt o østre del av feltet Det ble skilt ut spor fra en enkel huskonstruksjon tolket som driftsbygning eller uthus i den østre del av feltet. I nordvest ble det skilt ut et treskipet langhus som bestående av stolpehull, ildsteder og en veggrøft. Stolpehullene var kraftige og rektangulære, rundt 0,8 meter brede og 0,5 meter dype i profil. Fagdybden varierte gjennom huset, og ildstedene var plassert i det største rommet. Det ble ikke påvist indre konstruksjoner, og heller ikke veggkonstruksjoner. Grøften som løper langs hustomten må snarere forstås som en dreneringsgrøft som har ledet vannet vekk fra bygningen. Hustomten lå i utkanten av feltet og feltgrensen ble utvidet for å undersøke hele konteksten. I dette området ble det også påvist flere andre stolpehull, slik at den utskilte hustomten trolig er én av flere byggefaser. Resultatene fra undersøkelsen kan dermed belyse den indre organisasjonen av gårdsanlegg med bolighus, driftsbygninger og tunområder. Kombinasjonen kokegroper, graver og hustomter gir et godt utgangspunkt for diskusjoner rundt organiseringen av gårdslandskapet i jernalderen og endret bruk av området over tid. Andre spor etter forhistorisk aktivitet omfatter både strukturer og enkeltfunn. Det ble målt inn 181 strukturer som ikke kunne knyttes til fotgrøfter, kokegroper eller hustomter. Av disse ble 31 avskrevet ved opprensing eller snitting. Av de gjenværende 150 strukturene ble det undersøkt 37 stolpehull, 13 pelehull og 12 nedgravinger. I tilegg til de nevnte strukturene ble det gjort noen enkeltfunn under avdekkingen. Blant disse var en flekke og to fragmenter av flint, som vitner om bruk av området i steinbrukende tid. Det ble også funnet et skår av spannformet keramikk, som dateres til samme tid som hustomter og kokegroper i området. Det ble også funnet et skår av middelalderkeramikk. Funnet antyder at området også har vært i bruk i middelalder. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s. 240 Hvis utgravningsområdet settes i en større geografisk sammenheng, fremgår det at det ligger i et kjerneområde i jordbrukslandskapet da det er flere kjente lokaliteter med bosetningsspor og graver innenfor en radius på 400 meter. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s 225