Morten Bertheussen: 28.10.2016: Befart, beskrevet og innmålt med C-POS (av Jan Berge og Morten Bertheussen) i forbindelse med Hafslunds 132 kV luftledning (Saksnr. 2010/10697). Samme gjelder for gravfelt ID19552 (nå haugene nord i feltet). Feltene ble registrert av Kjellaug Hov, 02.07.1963. Vi hadde problemer med å finne 25 gravhauger sør for jordet og endte opp med 14. Disse ligger i klynger. Flere steder mellom haugene ses groper med opp til 3 m diameter ommgitt av solid voll. Det kan være noen av haugene Kjellaug registrerte? Vi tolket dem uansett som kullgroper eller/og sanduttak til konstruksjon av haugene. Flere steder ses også fordypninger som sikkert er sandtak til haugfyll. Haugene i sør ligger til dels tett og byggerne har ikke i alle tilfellene respektert grensene for andre gravhauger som har mistet litt av sin runde form. Flere av haugene har fotgrøft (de trengte vell sand?) Nord i feltet (tidligere ID19552) sleit vi litt med å orientere oss etter beskrivelsene, i tillegg til å gjenfinne alle haugene. Et par av haugene våre er litt tvilsomme. Løa som står like øst for haug 27 kan være bygd i en gravhaug, det ser i alle fall slik ut. Siden det ikke er noen åpenbar avgrensing mellom gravhaugene i de to feltene ID77730 i sør og ID19552 i nord, ble de slått sammen til ett, under gjeldende IDnr. ID19552 er slettet. De opprinnelige beskrivelsene av feltet ID19552 er kopiert og følger her:
Feltet består av 7 rundhauger. Alle er jord- og steinblandet og gressbevokst. 6 hauger ligger på kulturbeitet og 1 i granskogen. Haugene på kulturbeitet har uregelmessig form og er antagelig også en del skadet. D 8-10m, h 0,8m. Gravhaugen som ligger i granskogen er den største i feltet. Den er klart markert, jord- og steinblandet og bevokst med mose og lyng. Avflatet på toppen, men kan være urørt? D 15m, h 1m. Et vognskjul i feltets NØ-kant står antagelig på en haug. På feltet har tidligere stått ei tjone. I feltets midtre del har det vært en kanstein som i 1917 ble fjernet og brukt til kjelleren i et uthus like ved. Den var 3,5m lang. I muren på en potetkjeller på gården skal være en bautastein, 3,5x 0,9x0,4m. Den ble oppdelt i flere stykker og lagt i muren (ca 1910).
Opprinnelig beskrivelse av ID77730 (nå søndre del av gravfeltet. Feltet består av ca 25 rundhauger. Alle er temmelig klart markert, de fleste har større og mindre spor etter roting i toppen. Haugene ligger ikke konsentrert, men i 2-3 klynger. Gjennom området går en sti med samme retning som bergryggen. Haugene er alle sterkt tilgrodd med trær, lyng, mose og derfor ikke så godt synlig. Den største haugen, som ligger lengst i N og 5m S for dyrket mark er markert med fotgrøft, br 2m, dybde 0,2m. D 10-20m, h 0,6-2m.
PS! Jan 2018: I følge opplysninger fra Landbruksforvaltningen i Moss, Rygge og Råde (M. Jensen) så er den dyrka marka rett vest for gravfeltet «høyda» som grunneier kaller dette. NSB, ved jernbaneverket har tatt ut steinmasser her og fylt tilbake overskuddsmasser fra utbygging av dobbeltspor. Til slutt fylte de på matjord så grunneier kunne dyrke dette. Grunneier har jobbet med dette arealet hvert år siden utbyggingen av dobbeltspor. Dette arealet var et ledd i «jord-kabalen» til NSB, dobbeltsporet tok èn del areal og grunneier fikk igjen dette.